Det store paradokset er at en mer effektiv skatteinnkreving alene vil gi milliardinntekter.

Gjeldsberget som vokser seg stadig mer truende i mange euroland, tvinger myndighetene til å snu hver stein for å skaffe seg inntekter. Sikre skatteinntekter er ett viktig svar.

– Bare 1 prosent mer innkrevd skatt betyr mange titall milliarder ekstra i statskassen i store europeiske land. Det betyr veldig mye for disse landenes muligheter til å gi velferd og gode forhold for sine innbyggere, sier skattedirektør Svein Kristensen til NTB.

Denne uken er han vert for en internasjonal konferanse i Oslo hvor nye metoder for å sikre at folk og bedrifter betaler sin skatt, er tema.

I Norge er 98 prosent av skatten fra lønnstakere og pensjonister i boks allerede før Skatteetaten starter sitt arbeid. Slik er det ikke i alle land.

– Det er tre ting som er viktig: Flere i jobb, et stabilt bankvesen og større inntekter – og da er det skatt det er snakk om, sier Kristensen.

Bedre samarbeid

Hvordan man kan bedre organiseringen av skatteinnkrevingen er ett viktig punkt under konferansen. I mange land kommer myndighetenes krav om mer effektiv innkreving samtidig med at antallet ansatte reduseres, lønningene fryses og arbeidsmengden øker.

– Det er mye å hente på å få en bedre dialog med skatteyterne, store selskaper og de som hjelper skatteyterne, nemlig revisorer, regnskapsførere og advokater. Da kan man avklare ting på forhånd, sier Kristensen.

Også bruk av nye dataverktøy for å kreve inn skatt og avsløre unnasluntrere skal vies oppmerksomhet. Det omfatter alt fra dybdeundersøkelser av bedrifter som bruker internettløsninger til å unndra skatt, til elektroniske løsninger for levering av selvangivelse og rapportering.

• Les også: Solbergs pensjonistløfter

Et godt skattesystem er både folkets og finansministerens beste venn, sier Sigbjørn Johnsen (Ap), og snakker seg varm om det norske skattesystemets fortreffelighet. Han viser til at norske myndigheter drar inn 1.000 milliarder kroner i skatter og avgifter hvert år - et uvurderlig tilskudd til statskassen.

– Det beste eksempelet på hvor mye dette betyr, er de nordiske landene. Vi har relativt høyt skattenivå, men også gode, sosiale sikkerhetsnett som bidrar til sterk fellesskapsfølelse, sier finansministeren til NTB.

– Slike samfunn har også vist seg motstandsdyktige mot nedturer i økonomien, legger Johnsen til.

Han tror europeiske land har mye å hente på å forbedre systemene for skatteinnkreving og viser til at norske eksperter gir råd til Hellas om hvordan skatteetaten bør se ut. Samtidig må skattebetalerne føle at velferdsstaten er der når de trenger den.

– Folk må se hva skattepengene går til. Det er en veldig nær sammenheng mellom sosial trygghet og vilje til å betale skatt, sier Johnsen, som innleder på konferansen.

Smittsomt

Førsteamanuensis Annette Alstadsæter ved Universitetet i Oslo (UiO) mener en styrke ved det norske systemet er at store deler av befolkningen har små muligheter til å unndra skatt.

– I Norge har man liten mulighet til å jukse, fordi arbeidsgiverne og banken rapporterer inn skatten. Tredjeparts rapportering reduserer muligheten for å jukse, og skatten blir mer riktig, sier forskeren til NTB.

På konferansen skal hun og kollegaen Wojciech Kopczuk fra Columbia University legge fram funn fra sin forskning om hvordan skattebetalere lærer av hverandre og sine nettverk. Også Statistisk sentralbyrå er med i prosjektet.

– Vår forskning viser at skattetilpasning smitter: hvis én i familien deltar i skatteomgåelse, gjør flere også det. Det har å gjøre både med informasjon om hvorvidt det man gjør faktisk er lovlig eller ulovlig, men også med holdninger og om det er akseptert eller ikke å omgå beskatning, sier Alstadsæter. (ANB–NTB)