NAMSOS: I Darwins lære om artenes utvikling, er det en grunnleggende teori at artene langsomt har forandret seg for å tilpasse seg ulike miljøer. De må være slik tilpasset at de får næring og kan formere seg, samtidig som ikke for mange blir spist opp, slik at arten ikke går til grunne.

Sjøstjerne = kråkebolle

Enkelte sjøstjernearter har nok trengt bedre beskyttelse mot å bli spist. Derfor har de over lang tid trukket inn sine lange armer og etter hvert dannet en kuleform, og fått et hardt skall for å beskytte seg. For ytterligere å bli uinntakelige, har de fått lange, spisse pigger. Holder vi en sjøstjerne og en kråkebolle foran oss, er ikke akkurat likheten slående. Men de er bygd opp på samme måten, med en femdelt radiær oppdeling.

Sugeføtter med over- og undertrykk gjør at de beveger seg etter samme prinsipp. De har også det samme system for fordøying med analåpning på oversida og munnen under.

Naturlige svingninger

Enkelte hevder at det store antall kråkeboller har skylda for at hele områder med tareskog forsvinner. Det pekes også på at fraværet av steinbitt kan være noe av årsaken. Forskerne mener derimot at dette er naturlige lokale svingninger, og at en ujevn bestand av steinbitt på ingen måte er avgjørende for antall kråkeboller. Da er man mer bekymra for den omfattende maskinelle høstinga av tareskog som finner sted mange plasser langs kysten.

Slik sett kan dynamikken i den marine verden forskyves av menneskeskapte påvirkninger.

Mat for mange

Selv om havets pinnsvin er godt beskyttet mot å bli spist, er det mange som har den på menyen. Men det er som oftest de små eksemplarene som er utsatt. Foruten steinbitt forsyner både krabber, sel, ærfugl og måker seg av særlig de unge kråkebollene som har kortere pigger og tynnere skall.

Delikatesse

Også for mennesker er de ettertraktet. I Storbritannia, Portugal og spesielt Japan regnes kjønnskjertlene eller gonadene for en delikatesse. Dykkere ved Trøndelagskysten tar opp betydelige mengder kråkeboller for eksport til soloppgangens land.

Kråkeboller eller sjøpinnsvin finnes i stort antall langs hele Norskekysten. Skallene kan få en diameter på 16 centimeter og de holder til fra fjæra og ned til 2000 meter. Mest vanlig er Rød kråkebolle og Drøbakkråkebolle.