NAMSOS: Antakelig har planten vært i området i mange år. Nå er den for alvor i ferd med å spre seg.

- Opprinnelig ble kjempebjørnekjeks plantet som en prydvekst. Så langt utgjør den ikke noe problem i Namdalen, men vi ønsker å rette oppmerksomheten mot den for å hindre at den blir det, sier skogbruks- og miljøvernsjef Aksel Håkonsen i miljø- og landbruksforvaltningen i Midtre-Namdal.

Kjempebjørnekjeksen forekommer en rekke steder i området. Den vokser i Overhalla sentrum, boligområdene rundt Namsos, oppover Bangdalen og delvis i Vemundvik og Klinga. Ved Val videregående skole i Nærøy forekommer den også.

Han oppfordrer alle til å kvitte seg med planten eller melde ifra om nye observasjoner av den aggressive arten.

Giftig plantesaft

Kjempebjørnekjeks er en uønsket vekst i kulturlandskapet og skaper trivselsproblemer for andre planter.

På grunn av sine store blad skygger den for og konkurrerer lett ut hjemlige arter. Dersom den etablerer seg i et område danner den seg tette tepper og får raskt et overtak.

I sørligere norske kommuner har den utviklet seg til å bli en pest og plage. Blant annet i Ski har den blitt et betydelig helse- og miljøproblem.

Kjempebjørnekjeks er en kjempestor flerårig urt i skjermplantefamilien som vokser langs vegkanter og i nærheten av plantestedet. Mange ønsker planten rundt husveggene på grunn av dens dekorative utseende.

- Hageeiere bør være obs på den negative effekten den har og fjerne den. Samtidig er det viktig at folk beskytter seg. Kjempebjørnekjeksen er nemlig giftig, sier Håkonsen.

Får du en liten sprut med plantesaft i øyet kan dette skade synet. Får man plantesaften på huden, kan det i kombinasjon med sollys resultere i brannskader. Dette krever behandling. All bekjempelse av arten bør derfor skje med verneutstyr.

Bestanden bekjempes

- Om våren eller tidlig på sommeren kan man grave opp plantene med røtter ned til 20 cm under bakken. Hvis man ikke rekker det må plantene slås like før blomstring, slik at den ikke setter frø og kan spre seg. Kjemisk bekjempelse er mulig før plantene har nådd knehøyde. En må følge med og se om planten kommer igjen, og i tilfelle gjenta tiltaket til den er borte, råder skogbruks- og miljøvernsjefen.

I Namdalen er det en større aksjon på gang for å få bukt på den plagsomme veksten. Vegvesenet har igangsatt tiltak der planten vokser, og Namsos kommune tar også tak langs sine veger og eiendommer.

Nylig ble kjempebjørnekjeksen «svartelistet» på Artsdatabankens liste over 93 fremmede arter som utgjør en høy risiko mot biologisk mangfold i Norge.

Konklusjonen i denne rapporten er at disse plantene må bekjempes.

På denne lista finner vi også andre karplanter som platanlønn, tromsøpalme, legepestrot, vasspest og rynkerose.

De fleste ble innført til Norge en gang på 1800-tallet på grunn av menneskelig aktivitet.