NAMSOS: Forutsetninga er imidlertid at forskningsmiljøer og forvaltninga i fellesskap vil bidra til å stable en biobank på beina.

Det er ifølge daglig leder Frode Staldvik i KLV helt nødvendig.

- Det er ingen tvil om at det er et stort behov for en biobank med tanke på den utviklinga som skjer i villaksstammene. Truslene er veldig mange, sier Staldvik.

Gjennom en egen biobank ønsker KLV å ta vare på alle eksisterende prøver som er tatt av villaks, og ikke minst nye som skal tas i forbindelse med ulike prosjekter.

- Vi ønsker å gjøre disse prøvene tilgjengelige for forskninga, sier Staldvik, og understreker at det i dag finnes mange prøver som er spredt utover hele landet.

- Store mengder biologisk prøvemateriale har over mange tiår blitt samlet inn i forbindelse med ulike undersøkelser på villaks. De bør systematiseres, sier Staldvik, og legger til at det handler om både skjellprøver, vevsprøver, bakterie- og virusisolater fra sykdomsutbrudd og blodprøver.

- Vi føler et nasjonalt ansvar, og kan være en nøytral part som kan ta oss av en slik biobank, sier Staldvik.

Møter DN

14. desember skal KLV møte Direktoratet for naturforvaltning (DN) for å diskutere planene. Staldvik vil invitere DN til å bidra i prosjektet.

De har fått 60000 kroner i tilskudd fra Midtre Namdal utviklingskontor til en forstudie.

I tillegg bidrar de med like mye penger selv.

- Håpet er at konklusjonene skal foreligge i løpet av våren 2010. Vi skal bruke forstudien til å se om det virkelig er mulig å få etablert en slik biobank, sier Staldvik.

Det mest ambisiøse målet de kan ha, er at det skal bygges opp en slik bank i Namsos.

Det vil bety mye for villaksen og forskning på den i årene som kommer.

- Det minst ambisiøse som kan komme ut av dette, er at det lages et register over hva som finnes av prøver som er tatt av villaks. Det er imidlertid helt klart at det vil ha stor betydning å få en egen biobank for å kunne forstå de ulike trusselbildene villaksen står overfor. Det handler om å kunne se de lange linjer, sier Staldvik.

Bedre utnyttelse

Staldvik tror en katalogisering av alle prøvene som er tatt, vil føre til at de kan utnyttes bedre av ulike forkningsinstitusjoner. I tillegg blir utnyttelsen av disse mer kostnadseffektiv.

I dag kastes ofte prøvene når det ene forskningsprosjektet er ferdig.

- Biologiske prøver representerer med hjelp av moderne metoder ofte store og uvurderlige vitenskapelige verdier. Selv lenge etter at materialet er brukt til sitt opprinnelige formål. Disse prøvene kan gi viktige bidrag til å vurdere biologiske- og miljømessige endringer over tid, sier Staldvik.

Han tror også at man ved å sikre det historiske prøvematerialet kan bidra til at Norge er i stand til å innfri internasjonale avtaler og forpliktelser til bevaring og utvikling av villaksstammene.

- Nøkkelord her er klimaendringer, genetiske og sykdomsmessige interaksjoner mellom oppdrettsfisk og villlaks, bestandsutvikling, effekter av beskatning, miljøgifter og fysiske endringer i leveområdene, sier Staldvik, som mener at det er et stort problem i dag at mange prøver som blir tatt er tapt for ettertida.

- Det skjer som følge av feil oppbevaring, teknisk svikt eller fordi materialet har tjent sin snevre hensikt i et kortvarig prosjekt og kasseres. Dessuten må unødvendig mange individer bøte med livet som det fungerer i dag, sier Staldvik.