I løpet av de nærmeste ukene skal flere titalls tonn med prima viltkjøtt ned i namdalske frysere.
OVERHALLA: Spørsmålet er om alt viltkjøttet virkelig har den supre kvaliteten vi tror det har.
– Jeg tror nok de fleste jaktlag har litt å gå på når det gjelder jobben som skal gjøres når viltet skal slaktes, sier kursholder i Skogbrukets kursinstitutt, Bjørn Arve Øvereng.
Han har i samarbeid med Mattilsynet gjennomført kurs for jegere som vil lære mer om slakting av vilt, og ikke minst som vil lære å kvalitetskontrollere kjøttet selv.
– Til nå har det vært slik at alt viltkjøtt som skal omsettes på et eller annet vis må kontrolleres av Mattilsynet, sier Øvereng.
Men nå er det laget en ordning der jegerne selv kan gjøre kontrollen hvis kjøttet skal selges privat eller til forretninger. De blir også godkjente til å sjekke kjøtt som skal leveres til videreforedling til eget bruk.
– Viltkjøtt som skal selges til grossist må fremdeles ha stempel fra Mattilsynet.
Det er imidlertid et krav om at alle som skal utføre kontrollene må gå gjennom et kurs der regelverk, praktisk slaktehygiene og sykdommer på vilt er tema.
– Til nå er det 80 stykker som har gjennomført kurset i Namdalen, og flere skal det bli utover høsten. Det første blir i Nærøy i begynnelsen av oktober, sier Bjørn Arve Øvereng.
Målet er at det skal være en kvalifisert kjøttkontrollør på alle jaktlag.
– Vi håper at disse kan bli som en slags mentor i eget lag, slik at vi får høynet kvaliteten slaktinga – i tillegg til at det frigjør Mattilsynet for mye ekstrajobb i forbindelse med kontrollene, sier han.
– De fleste jaktlag har en måte de slakter elg på. Og det fungerer i de fleste tilfellene helt greit. Men vi vil at mens de slakter, skal de tenke litt mer på hygiene, sier Øvereng.
Det gjelder hygiene på jegerne, og på utstyret som blir brukt.
– Bruker man den samme kniven til flåing, oppspretting og partering – uten å vaske den i mellomtida – er det ikke bra. Enda verre er det om man har vært innom lærsliren på hofta noen ganger i prosessen. Det er et sted hvor bakterier virkelig har en sjanse til å formere seg, sier han.
Best er det med kniver og sager som tåler en runde i oppvaskmaskin.
– Ut fra de tilbakemeldingene vi har fått fra de som har vært med på kurset så langt, så har det vært noen a-ha opplevelser for mange. De har fått litt bedre forståelse av hva som kreves for å beholde kvaliteten på kjøttet, sier Øvereng.
Jegerne har blitt flinkere de senere åra, men fremdeles syndes det litt.