BINDAL: – En helt utrolig opplevelse å få være med på. Dette var et område med villmark på sitt aller beste, sier Lars Berg-Hansen.

Nærmeste naboen hadde de 120 kilometer unna i småbyen Takotna som har 52 innbyggere.

– Du kan godt si vi bodde litt utenfor allfarveg, sier han.

Det tok fire dager med hundespann på turen mellom Takotna og hytta.

Lars beskriver seg selv som en gratispassasjer på turen.

– Det er kjæresten til min søster Katrine og en kamerat av ham som bor i hytta, og som driver som pelsjegere i området. Jeg fikk være med Katrine da hun besøkte Ebbe Windstrup, som kjæresten heter, sier han.

Ebbe og kameraten Alexander Fjellgård bygde hytta sist vår, og siden i høst har de vært der for å drive fangst.

Drev mårfangst

– Da jeg dro heim hang det skinn fra omkring 100 mår, en jerv, en ulv, en oter, en rev og tre bever på hytteveggen.

De hadde 200 mårfeller fordelt på to ruter på tre til fire mil som ble røktet hver femte dag. Og da fortrinnsvis med hundespann.

– De hadde hver sin skuter også, men foretrakk hundene.

Å røkte ei rute tok en hel dag. Og noen ganger vel så det.

– Vi hadde alltid med oss utstyr slik at vi kunne overnatte om det ble behov, så jeg fikk ei natt under åpen himmel i sprengkulde når vi ikke klarte å komme gjennom rute mens det ennå var dagslys.

Og det var noe som gjorde inntrykk.

– Det var en helt utrolig stjernehimmel den natta. Med så langt til nærmeste nabo, er det ingen lysforurensing og så vi så virkelig millioner av stjerner.

Ikke latmannsliv

Dagene gikk med til røkting av feller, og til å ta seg av fangsten.

– Hytta var ikke større enn den måtte være, og når vi hadde laget middag om kvelden ble kjøkkenbenken gjort om til flåerbenk.

Der ble dyrene flådd, og skinnet tatt vare på. Også de dagene vi ikke var ute å røktet feller ble brukt til flåing.

De to som driver jakta regner med å få omkring 300 kroner for hvert mårskinn. De andre artene gir litt mer. Noen tusenlapper for et godt ulveskinn.

– Vi fikk en jerv mens jeg var der. Vi så også spor etter ulv som gikk rett i mot ulvefella, men den gikk like forbi den gangen.

Dramatikk ble det ikke så mye av, men en gang kunne det gått galt.

– Vi var ute på en tur, og kjørte med begge skuterne i overvann. Vi sto og slet med isvann til langt opp på leggen. Heldigvis fikk vi løs den ene etter hvert, og kom oss til hytta for å få varmen i oss. Jeg har vel aldri vært så frossen på beina som da.