JØA: Det mest åpenbare svaret er selvsagt å hente fagfolket til huset, for så å starte restaureringsjobben på stedet. Av og til kan imidlertid tilfeldigheter gjøre at ting blir gjort litt annerledes enn hva som ellers ville vært naturlig.

Det er i høyeste grad tilfelle med dette huset.

Prestisjejobb

Dette kunne vært historien om en klassisk herregårds gjenoppstandelse; med gullbelagte himmelsenger, pompøse haller og storslagne stuer. Men det er det ikke. I stedet snakker vi om det som best kan beskrives som ei falleferdig rønne. Eller rettere sagt; ei falleferdig, laftet rønne.

Helt siden det ble bygd i 1770-åra, har hovedhuset på Ekeberg hovedgård i Oslo vært gjennom en del endringer. Bygninga har likevel beholdt sine særtrekk gjennom de siste 230 åra, noe dagens eier - Oslo kommune - vet å sette pris på.

- Huset er sjeldent gammelt til Oslo å være, og har en stor antikvarisk verdi, mener Andre Korsaksel hos Byantikvaren. Høsten 2006 ble det dermed bevilget penger til å totalrestaurere det noe over 16 meter lange hovedhuset, som i dag er det eneste bygget som står igjen på gården.

Etter en større utlysningskonkurranse ble det etter hvert klart at den omfattende restaureringsjobben skulle utføres av tømrerfirmaet Ansnes AS, som også tidligere har gjort liknende jobber. Mannen i sjefsstolen, Pål Magnus Aglen, kunne raskt slå fast at restaureringa ville bli langt mer omfattende enn hva man først hadde trodd - pluss at han manglet noen som kunne ta seg av den spesielle laftejobben.

Det var da han kom til å tenke på noen karer fra nabogården til der han selv vokste opp - på Jøa.

Drømmejobb

Sammen med sønnen Paul og svigersønnen Stig Schei stiftet Oddvar Nordhus firmaet Holviklaft i 1999. Da drifta ble lagt ned på heimgården Holvika på Jøa, bestemte Nordhus seg for å satse på noe så tradisjonelt - og likevel utradisjonelt - som lafting av hytter. I løpet av åra har flere slike blitt reist, og arbeidet har foregått på hobbybasis, siden alle tre bakmennene har arbeid ved siden av.

- Vi meldte oss på et laftekurs for noen år siden, men har likevel lært det meste av teknikken på egen hånd. Vi har lest noen bøker om emnet, for å si det sånn, smiler Stig Schei og kikker ut over en velfylt låve. Prosjektet de nå bokstavelig talt har fått i hendene, kan neppe sammenliknes med lekestue-byggesett fra byggvarehusene. Mengden av nytt og gammelt tømmer i skjønn forening viser at det gjelder å ha tunga rett i munnen når de skrider til verket. Dermed var de også sterkt delaktige da hovedhuset på Ekeberg ble demontert i oktober.

- Absolutt alle deler av tømmerkassa ble nummerert og kategorisert. Alle stokkene som skulle skiftes ut ble også behørig merket, forteller Nordhus. Deretter ble alle delene fraktet med lastebil til gården Holvika på Jøa, der bygget skal restaureres og settes opp på låven, før det igjen skal demonteres, kjøres tilbake til Oslo - for så å bli endelig satt opp der det sto noen måneder tidligere.

Furutømmeret kommer fra Oppdal, mens selve laftinga foregår på «gammelmåten».

- Et prestisjeprosjekt, mener Ansnes-sjef og jøbygg Pål Magnus Aglen.

- En drømmejobb, mener Oddvar Nordhus.

På rødlista

Allerede i februar i fjor startet jobben med å kategorisere hver eneste flis av det falleferdige våningshuset. Da hadde Byantikvaren allerede gått mange runder for i det lengste prøve å forhindre at huset skulle flyttes for restaurering.

- Dette er et ytterst sjeldent tilfelle. Huset var i betydelig verre forfatning enn hva vi først trodde, opplyser Andre Korsaksel hos Byantikvaren.

- Hva vil huset bli brukt til?

- Det er ennå usikkert. Byantikvaren kommer uansett til å kreve at huset påføres minst mulig slitasje, opplyser Korsaksel.

Det er flere årsaker til at det vernede bygget ble demontert for restaurering 72 mil unna. Lokalpatriotisme er selvsagt en bit av det hele, siden Ansnes-sjefen selv er fra Jøa, men det handler også om kompetanse.

Kostbar kompetanse.

- Det er faktisk billigere å demontere huset og frakte det til Jøa for restaurering, enn å utføre samme jobb lokalt på Østlandet. Oddvar og Stig innehar kompetanse som er svært kostbar, opplyser Pål Magnus Aglen.

Skjønt, betegnelsen «billigere» er en sannhet med visse modifikasjoner. Når huset står ferdig restaurert, har Oslo kommune sannsynligvis brukt mellom fire og fem millioner kroner på jobben.

Men så blir jo også restaureringa førsteklasses utført.

- Dette vil utvilsomt bli et av Oslos praktbygg, mener Aglen.