Malin Reitan har vært Midt-Norges og Musikk-Norges desidert søteste barnestjerne siden hun vant Melodi Grand Prix Junior i 2005.

Fire soloplater senere er Malin blitt 14 år, og Trondheims-jenta er fortsatt veldig søt i det musikalske uttrykket.

«Malin» er et lett popalbum. Produsenter og låtskrivere Ulf Risnes og Ronny Wikmark står for seks av de 12 sporene. De legger igjen en tydelig signatur i albumet, som kanskje ikke trenger å være ensidig tjent for unge Malin.

Jenta har blitt fjortis, og undertegnede må erkjenne hun forventet seg et litt mer modent uttrykk. Risnes sine lettfordøyelige poplåter er ikke med på å bidra til et mer modent uttrykk.

Tekstene handler fortsatt om det å vokse opp, forelskelser og gutter. I tillegg handler de om utroskap og miljøproblemer, og gjennom det er det ingen tvil om at budskapet er i takt med hva som opptar den unge artisten.

Og, jo - Malin synger kjempefint og har et vinnende vesen som hun greier å formidle gjennom stemmen sin.

Som ei barneplate er dette albumet et lys i høstmørket som helt sikkert vil slå godt an på mange jenterom.

Skal jeg trekke fram ei låt som traff blink, må det bli « (Det trengs mer enn) Tomme ord» skrevet av Dag Ingebrigtsen og Torstein Flakne. En nydelig ballade med fin instrumentering som kler Malins klare stemme og et flott barnekor, og som gir assosiasjoner til Lillebjørn Nilsens «En himmel full av stjerner».

Kine Aune