Skjønt den manglende interessen for det eneste direkte folkevalgte organet i unionen bør opplagt være et emne i den debatten om Norge forhold til EU som kommer. For samtidig med at forslaget til ny «grunnlov» for EU gir parlamentet mer makt, minsker interessen for å delta i valgene til det. Og de som deltar, bruker i stor grad anledninga til å protestere mot sin egen, nasjonale regjering like mye som å velge dem som skal representere dem i Strasbourg og Brussel. EU er fremdeles mer de styrendes enn de styrtes prosjekt.

Norge deltar i kampen mot terror. Dens viktigste slagmarker er for tida i Irak og Afghanistan. Utenriksministerens klare kritikk av måten amerikanerne fører denne krigen på i Irak, var befriende. Mens det i USA er kommet fram at den politiske ledelsen mener at amerikanske soldater ikke behøver å bry seg om Geneve-konvensjoner og folkeretten i behandlinga av fanger i Irak og Afghanistan, var Jan Petersen klar:

«Regjeringa legger avgjørende vekt på at verken menneskerettighetene eller humanitær folkerett brytes i kampen mot terror», sa han og var rystet over overgrepene i Abu Graib-fengselet. Petersen mente det hadde gjort arbeidet med å stabilisere landet vanskeligere og svekket irakernes tillit til USA og vestens demokratiske verdier generelt. Det er klar melding fra en utenriksminister som ofte er beskyldt for å gå på gummisåler i forhold til vår største allierte.

Det blir neppe noen Nato-styrke i Irak. Dermed er det enda vanskeligere å se hva de 10-12 norske stabsoffiserene som regjeringa har latt bli igjen i landet, har der å gjøre. Derimot varslet utenriksministeren at Nato-toppmøtet i Istanbul om et par uker vil vedta å styrke innsatsen i Afghanistan. Etter tre år går utviklinga i store deler av landet i gal retning. Lokale krigsherrer får stadig mer våpen og makt, for penger som de opprinnelig fikk av USA for å nedkjempe Taliban, men som de nå i enda striere strømmer får fra narkotikahandel. Også i Afghanistan har verdens sterkeste militærmakt vist at den er dyktigere til å vinne krigen enn til å vinne freden.