Barneombudet foreslår å slippe til de unge med valgurnene om fire år. Til NRK sier Hjermann at 16- og 17-åringer ofte forstår mer av det som angår ungdom enn det middelaldrende politikere gjør. Han ønsker de unges kompetanse i lokalpolitikken og mener stemmerett vil øke den politiske bevisstheten blant dem.

Hjermann peker på en åpenbar svakhet med dagens stemmerettsalder på 18 år. For mange betyr det at de ikke kan avgi stemme i lokalvalg før de har fylt 22 år. Flytting på grunn av skolegang, militærtjeneste eller jobb innebærer dermed at mange aldri får stemt i kommunen de har vokst opp i og der de kjenner forholdene godt. Terskelen for å debutere som velger i et nytt og ukjent lokalsamfunn kan være betydelig høyere. Gir man 16-åringene stemmerett, vil langt flere få mulighet til å delta i sitt første valg der de har god kjennskap til saker og kandidater. Det tror Hjermann kan bidra til større engasjement blant de unge ved lokalvalgene.

SVs nestleder Audun Lysbakken støtter utspillet. Men ellers har forslaget falt på steingrunn. Politisk rådgiver Geir Pollestad i Kommunaldepartementet avviser utspillet og mener det er en lite hensiktsmessig måte for å øke velgerengasjementet. Han viser til valglovutvalget, lokaldemokratikommisjonen og stortingsflertallet som har avvist tanken om å redusere stemmerettsalderen, blant annet fordi man ønsker at stemmerettsalderen skal være den samme som myndighetsalderen. Derfor har departementet avslått søknader fra kommuner som vil gjøre forsøk med lavere aldersgrense.

Barneombudets utspill er spennende og interessant. Det er absolutt ikke ukomplisert å gjennomføre, og må vurderes nøye før det eventuelt iverksettes. Forslaget fortjener uansett en bedre skjebne enn en kategorisk avvisning. På mange andre områder ansvarliggjøres ungdom i stadig sterkere grad og utfordres til å engasjere seg i spørsmål som kan være mer kompliserte enn et lokalvalg.

Hver gang stemmeretten er utvidet, har motargumentene vært at de nye velgerne er umodne, er lett påvirkelige og ikke har nok kunnskap om samfunnsforholdene. Slik var det i 1913, da kvinnene fikk stemmerett, da aldergrensen ble senket til 18 år og da utenlandske statsborgere kunne stemme i lokalvalg.

Åpenbart finnes det gode motargumenter mot å senke stemmerettsalderen. Imidlertid spørs det om alder alene er god nok grunn til å bli utelukket fra å delta. Politiske debatter og resultater fra lokalvalg kan tyde på at umodenheten finnes i alle aldersgrupper.

I det store og hele er ungdom modne nok til å ta politiske valg. Men politikerne er foreløpig ikke modne nok til å gi dem muligheten til å velge.