I flere opphetede diskusjoner har Fylkesmannens miljøvernavdeling, Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens naturoppsyn (SNO) vært skyteskive.

For mange berørte, spesielt innbyggere i Indre Namdal - og ikke minst sauebønder, har det i mange år vært en opplevelse av at de har snakket for døve ører. Tross stor tap og kraftig nedgang i antall sauebruk har det sett ut til at virkelighetsbeskrivelsene ikke har gjort nevneverdig inntrykk. Gang på gang har søknader om rovdyrfelling og konkrete tilpasninger i forhold til rovdyrfrykt ikke blitt etterkommet.

Også kommuneledelsen i berørte kommuner har kommet med harde synspunkter i forhold til byråkratiet, og det har med tyngde blitt hevdet at politikerne har tapt kampen mot forvaltninga. Selv om politisk ledelse, ikke minst i Nord-Trøndelag, har ytret ønske om en kursendring - har ikke Fylkesmannen, DN eller SNO i nevneverdig grad endret rovdyrpolitikken.

Med dette som bakteppe er det med glede vi registrerer at DN viderefører sin relativt nye politikk i forhold til uttak av rovdyr. De siste åra har forvaltninga innsett at bestanden av jerv er for høy, og nylig ble fire jerv felt for å stanse den negative utviklinga. At byråkratiet selv uttrykker bekymring for rovdyrtap er oppløftende.

Det er likevel ingen grunn til å tro at forvaltninga har endret politikk og retning i sin håndtering av konflikten mellom rovdyr, innbyggere og primærnæringa. Men det er håp om at det nytter å nå fram med argumentasjon og synspunkter. Det er derfor viktig at alle fortsetter å rapportere om størrelse på bestand og rovdyrplager. Uten stadig fokus på problemet vil det ikke bli noen kursendring som merkes.