Kim Riseth

Sjefredaktør i Namdalsavisa

I helga ble den årlige Hell-konferansen arrangert, den største samlinga av trønderske journalister, redaktører og mediefolk.

Samlinga var på forhånd blinket ut av politiets operasjonssentral og PST som noe de skulle følge ekstra med på. Årsaken var nettopp terrorangrepene, og at Anders Behring Breivik i sitt såkalte manifest hadde plukket ut journalistkonferanser som et eget mål for sine grufulle gjerninger.

Nå tror jeg ikke terroranslag er det mest sannsynlige, men at journalistikken er under angrep fra flere hold, er det ingen tvil om.

Med synkende opplag i de fleste aviser, stagnerende annonseinntekter og fortsatt lav inntjening på nye digitale medier, blir utfordringen å finne penger til å lage den krevende journalistikken, dra ut og finne den gode historien, eller grave fram det som noen ganger kan være den ubehagelige sannheten.

Nett på brett

Den siste uka har vi i NA lansert avisa vår i en ny kanal, nemlig på digitale lesebrett som Ipad og Iphone. Det betyr at du nå kan lese hele innholdet i papiravisa i en egen, spesialtilpasset versjon på mobiltelefonen, og ha tilgang til avisa nesten overalt, når som helst.

Denne uka har også våre eiere, A-pressen, fått akseptert sitt bud på mediekonsernet Edda. Det gjenstår behandling i Medietilsynet og Konkurransetilsynet, men mye tyder på at de to konsernene blir slått sammen i en eller annen form.

Når det skjer er det også et forsøk på å møte den nye medievirkeligheten. De neste fem-ti årene vil avisene måtte omstille seg fra synkende papirinntekter, til å klare å ta betalt for digitalt innhold. Ikke alle vil klare det, og de som står alene vil få det tøffest.

For at vi skal kunne klare å dekke alle 15 kommunene i Namdalen med relevant, viktig og godt nyhetsstoff, må vi også ta betalt for innholdet vi leverer. Den siste uka har jeg lekt med ideen om å bli baker. Tenk tanken: Å få levert ferskt, daglig brød i din egen postkasse hver morgen. Hva ville du ha betalt for det? 30–40 kroner? Like mye som brødet koster i butikken?

Slik sett er det ganske billig å få levert ei avis med ferske nyheter hver dag for sju kroner og femti øre. Arbeidet med å trykke og dele den ut skjer også på den tida av døgnet da arbeidskraften er absolutt dyrest, på kvelds- og nattetid.

Verdt å betale for

Ved å distribuere avisa digitalt, kunne vi spart en del av disse utgiftene. Men da har myndighetene bestemt at den samme avisa som vi lager på papir, og som er fritatt for moms fordi det er en viktig del av demokratiet, skal det betales 25 prosent moms på når den leses på brett, pc eller mobil. Og hadde den digitale avisa blitt solgt sammen med papiravisa, ville det blitt moms på den også.

Dette er jo ikke så lett å forstå, verken for oss eller de vi skal selge avisa til. Men uansett mener jeg at det vi lager må være så bra og relevant at det er verdt å betale for, enten det er på pc eller papir.

Dermed handler det om å finne ut hva leserne vil ha, og er opptatt av. Nylig har vi i NA gjennom et analysebyrå spurt 1.000 av våre lesere en rekke spørsmål om hva de er fornøyd med i avisa. Svarene skal nå systematiseres, og vil gi oss en viktig pekepinn.

Lokalavisene best rustet

På konferansen i helga vil den undersøkende kvalitetsjournalistikken stå i fokus og bli hedret. Jeg tror lokalavisene er de som i framtida vil stå best rustet til å videreutvikle denne journalistikken. Når trivialitetene og det lokale snakket finnes på Facebook, blir det enda viktigere at noen tar den uavhengige og frie rollen i å overvåke og følge samfunnsutviklinga, også i et lokalt perspektiv. For det er ingen andre som gjør det.

Vi kommer ikke til å rekke over alt. Og vi vil aldri kunne få så mange ressurser at vi får gjort alt vi hadde kunnet tenkt oss. Men at vi oftere skal kunne gjøre de prioriteringene som skal til for å ivareta denne rollen tror jeg er mulig. Det er også en forutsetning for å lage ei levedyktig lokalavis i framtida.

NA har også sendt inn en kandidat til den Trønderske journalistprisen som deles ut i kveld. Får vi en pris, er det selvfølgelig grunn til å være stolt over det. Men når det kommer til stykket er journalistpriser mest nettopp det – priser for journalister. Den viktigste prisen, og det som egentlig betyr noe, er det å lage noe som du som leser mener er så viktig for deg at du er villig til å gi prisen for å plukke opp avisa i stativet eller få avisa levert heim til deg, enten i postkassa eller på pc-en.

Å få en slik pris hver dag fra våre lesere, er det som gir oss aller mest grunn til å være stolte.