Sykelønnsordninga ble innført i 1978 og kom som et gode etter at oljenasjonen Norge vokste fram. Det tok ikke lang tid før hver sittende regjering år for år måtte justere opp denne posten i statsbudsjettet.

Hvordan få ned utgiftene? Det har ikke manglet på tiltak og forslag. Det er ikke lenge siden dagens regjering mente at Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen) ga for liten effekt og ville foreta drastiske endringer. Da satte LO og NHO foten ned og kneblet forsøket i fødselen. De hadde fortsatt tro på at god dialog og gjensidig ansvar fra bedriftsledelsen og ansatte er vegen å gå for å redusere sykefraværet og få langtidssyke tilbake i jobb.

Det syke mennesket

Arbeidsliv og sykefravær er et stort tema hvor en rekke momenter påvirker summen av alle som til en hver tid havner med ei sykmelding mellom hendene. Bedrifter og offentlig instanser som har ukvalifiserte ledere er ofte utsatt. Mobbing, effektivitetskrav, slapp arbeidsmoral og noen få slepphendte leger, som lar seg lure av ulike rygglidelser, er noe av det som går igjen.

Men selv mønsterbedrifter hvor arbeidsmiljøet er godt og arbeidsmoralen er høy, kommer ikke utenom det faktum at mennesket er sårbart. Selv den friskeste av oss kan bli rammet av sykdom eller uforskyldt havne i ei ulykke hvor en må påregne et langt fravær. De havner i samme bås som de som utnytter systemet maksimalt og dessverre bidrar til å undergrave vår trygge velferdsordning.

Alt var bedre før?

Utgangspunktet for sykelønna er at den sykmeldte ikke skal straffes økonomisk. I 1978 hadde man fortsatt ikke glemt hvordan Norge hadde det i 30-åra da fattigdommen herjet landet. Nøden under krigen og slitet med å bygge landet på nytt. Ingenting var en selvfølge som det er i dag. Som for eksempel at alle skulle ha lik rett til utdanning og jobb. Ble man syk, førte det ofte til problemer for resten av familien. Innføringa av den nye sykelønnsordninga var et stort løft og var et av flere tiltak for å utviske klasseskillene.

Hvordan er det i dag?

Den nye industrielle revolusjon med datateknologien har medført skjerpete krav i arbeidslivet. Over alt leter en etter måter for å drive med mer effektivt og lønnsomt. Når et dataprogram kan jobbe raskt, må et menneske også kunne jobbe raskere. Du kan jo spørre ulike helsearbeidere hvor mange minutter de har til rådighet til pasienter eller klienter.

De som løper beina av seg i dag for å strekke til, og så havner utenfor arbeidslivet i perioder, er det altså høyrepolitikerne i Oslo vil straffe.

Livet bak gardinen

I dag er gjennomsnittslønna i Norge 38.100 kroner per måned. Bladet «Dine Penger» har regnet ut at sykelønna, etter forslaget fra Høyre, vil bli redusert med 7.340 kroner hver måned. Etter at skatt er betalt. Hvordan vil det gå med deg i tilfelle..?

For enslig forsørgere er dette mye penger, og for de som ikke tjener så mye, kan det få katastrofale følger for hele familien. Enden på visa kan bli at flere havner i uføre etter at man har tvunget seg på jobb for å berge hus og heim. Blir det noe billigere for samfunnet på sikt? Individets frihet, som Høyre messer om, gjelder altså ikke for de som har minst.

Når en ser den stadige økningen i sykelønna og at gruppa arbeidsuføre i Norge er høyere enn i en rekke land, er det politikernes plikt å komme med tiltak. Det er en krevende jobb.

Men å straffe syke arbeidstakere hardt økonomisk skal man vokte seg vel for.

For de aller fleste av oss vil delta i arbeidslivet. Ta del i gleden det er å skape noe i fellesskap. Å føle at en har gjort seg fortjent til det som står på lønnsslippen. Slippe å stå bak gardinen og se på at naboene går på jobb.

De som ikke forstår det har kanskje ikke vært noe annet enn politikere hele sitt liv.

Forslaget vil ramme de som fra før av har minst samtidig som de river ned tryggheten, som for veldig mange er avgjørende for å komme seg på beina.

Jeg har mer sansen for at NAV huker de som jukser – i løpet av årets fire første måneder har de anmeldt 369 personer for trygdesvindel for hele 64 millioner kroner. Det gjelder dagpenger, men det er samme kasse som blir belastet.

God helg, hilsen langtidssykmeldt, på tur tilbake i arbeidslivet.