Navn: Hans Martin Storø

Alder: 42

Bosted: Lund i Nærøy

Yrke/funksjoner: Gårdbruker, forsker ved Trøndelag forskning og utvikling, styremedlem i Nærøy Venstre og Nord-Trøndelag Venstre

I forbindelse med dette arbeidet, kom jeg også over en høringsuttalelse fra DN og direktoratets alltid tilstedeværende direktør Janne Solli, som i og for seg støtter opp om samme synspunkt.

Skivebom

Dette er etter min vurdering helt feil, og jeg kan kort forklare de viktigste årsakene. Det baseres på en teori om at økt etterspørsel etter trevirke, vil medføre at skogen hogges før hogstmodenhetsalder, mens de ser bort fra at økt etterspørsel etter trevirke vil kunne gi økte priser og bedre lønnsomhet i skogbruket. Noe som igjen vil kunne gi mulighet til drift av arealer som i dag ikke er lønnsomme å drive, slik at skog som alternativt vil komme til å «råtne på rot» bokstavelig talt, isteden kan bli varme og drivstoff til oss. I tillegg har de helt sett bort fra at økt hogst også bidrar med mer sagtømmer, som igjen gir en større trelastproduksjon, og økt lagring av CO2 i mange år framover.

Tullprat

Å plukke i stykker denne argumentasjonen med faglige argumenter er i og for seg en enkel oppgave. Dette arbeidet førte imidlertid til noen ettertanker. Hvilket kunnskapsnivå og hvilke holdninger er det som får høyt profilerte ledere i offentlig forvaltning til å gå ut i det offentlige ordskiftet, med så mye av det jeg med respekt må få karakterisere som tullprat. Det førte mine tanker videre til den manglende oppmerksomhet som skogsaken har i dagens norske samfunn. En satsning på skogreisning som ble startet på slutten av 1800-tallet når våre skoger var helt uthogd etter flere hundre år med hogst for trelasteksport, og omfattende vedhogst og beitebruk av en befolkning som ikke hadde andre energikilder enn vedfyring og var helt avhengig av husdyrholdet i et førindustrielt samfunn. Det ble da satset sterkt på skogkultur for å øke skogproduksjonen her i landet, og ut på 1900-tallet ble denne nasjonale satsningen videreført til også å omfatte skogreisning av nye områder på Vestlandet og i Nord-Norge, som også omfattet en del områder på Namdalskysten.

Uriktig inntrykk

Hva er det som har ledet samfunnets oppmerksomhet bort fra denne nasjonale oppgaven i de siste tiårene? I hovedsak tror jeg det må kunne forklares med to forhold. Vårt velstandssamfunn har i de siste tiårene hatt en utvikling som gir folk inntrykk av at vi har alt vi trenger av materielle goder, uavhengig av de ressurser som landet gir oss. I tillegg har økonomien i skogbruket blitt så presset at næringen i sin kostnadsjakt, har gjennomført en mekanisering som har redusert sysselsettingen til et nivå, som medfører at skogbruket i dag ikke bidrar med rekruttering av ungdom til jobber i næringen i våre bygdesamfunn. Noe som skjer for første gang på mange hundre år. På samme tid har den dårlige lønnsomheten bidratt til at skogbruket har minimal økonomisk betydning for de fleste skogeiere, da de fleste av dem ikke har eiendommer som gjør det mulig for dem å sysselsette seg selv, og med leid driftsapparat blir lønnsomheten helt marginal.

Oljen ikke bare til velsignelse

Så er kardinalspørsmålet hvorfor er lønnsomheten så dårlig. Dette er selvsagt en sammensatt problemstilling, men etter min vurdering er den viktigste årsaken de kostnadsøkninger som oljesektoren har påført det norske samfunnet. Slik kan vi se en rød tråd igjennom den økonomiske omveltning som oljesektoren har påført samfunnet vårt, med marginaliseringen av skognæringen som et av resultatene, videre den kunnskapsvekkelse om næringen vi ser etter at denne effekten har pågått i noen tiår. Når så dette slår ut i en manglende satsning på oppbygging og utnytting av skogressurser i Norge, bør vi begynne å stille spørsmål ved hva vi skal leve av når oljen ubønnhørlig tar slutt. Om vi snakker om 20, 30, 50 eller 70 år til de siste olje- og gassforekomstene er pumpet opp av kontinentalsokkelen, er det uansett kortere tid enn det tar å få en gran- eller furuplante til å vokse til et hogstmodent tre på de fleste skogarealene i Namdalen.