...
MINNEKONSERT: - Vi er så takknemlig og glade for alle som stilte opp for å minnes pappa, sa Stian og Kine Wallum etter minnekonserten for faren Per Erik. Foto: Bjørn Tore Ness

Rock City – eller City-rock?

Fantastisk utholdenhet og rørende engasjement har fått prosjektet opp og stå. Når man nå går videre er det viktig at Rock blir minst like viktig som City.

Publisert 08.09.2012 kl 00:00 Oppdatert 08.09.2012 kl 09:18

Tips en venn på e-post:



For to og et halvt år siden hadde jeg min største dag som musiker, namsosing og sønn. Da hadde hele musikkmiljøet i byen gått sammen og laget en minnekonsert for Per Erik «Prikken» Wallum, pappaen min som døde av kreft i 1990. Det var fantastisk. Helt utenomkroppslig. Og rørende – men det tenke jeg ikke på, der jeg svevde under taket på Samfunnshuset. Herved kommer et meget forsinket, men likevel ektefølt «takk te dokk» til rockemiljøet!

I arbeidet med konserten ble det gjenhør med pappas låter. Flere av dem skrevet da han hadde småbarn og var i 30-årsalderen. Det var selvfølgelig en spesiell opplevelse for en småbarnsfar i 30-årsalderen. To tema gikk igjen i tekstene: klassespørsmål og ambivalens til Namsos. Jeg merket meg en nokså kritisk brodd til hjembyen i flere av sangene. Både klassisk offer-retorikk – om utstøtte og misforståtte ungdommer: «Vi kunna bygd ett godt miljø, men vi står bestandig sist i kø» (Rotlaus). Via direkte kritikk: «Oh sleepy city, I can´t say I´m sorry, when I´m packing my sack to leave this old lane» (Sleepy City). Til sosial analyse av småbyens «lykke»: «Men dætt du ut av mønstre - så passe du iksom itj her» (Lykkelige by).

Hører man på en av de mest klassiske Namsos-låtene, «Langt igjæn te Royal Albert Hall», er det en gryende selvtillit knyttet til at man kan få til hva som helst – til tross for at man er fra Namsos, Vinstra eller Kvål. Men det er fremdeles godt med malurt i blandingen – det er «langt igjæn», for å si det sånn. Og for å ta det beste eksemplet: «Æ e trønder Æ» er en dryppende sarkastisk låt. Et poeng som ofte glemmes når den hoies fram i lystig lag – av trøndere.

Utenfor-posisjonen og kritisk sans til hjemplassen er en god motor for låtskriving, men er det en kunst som er i ferd med å gå tapt i en selvsikker rockeby? Flere av byens viktigste musikere skriver om Namsos på en patriotisk måte, ganske fjernt fra rockens nebbete barndom på 70- og 80-tallet. BCGs «Rock City-palass», Askil Holms nye heimstadiktning og D.D.E.s «By’n æ bur i» er kjærlighetserklæringer til Namsos slik den er, mens opposisjonell (tidlig) trønderrock, ønsket seg en høyere himmel. Eller en helt annen himmel.

Er Namsos-rocken i ferd med å bli lydbildet til en stadig mer selvsentrert by – at det oppstår en slags «City-rock»?

Eller er kritikken av Namsos avleggs og tilhørende en tid der ungdomskulturen ble sett ned på og motarbeidet? Jeg tror begge forklaringer har noe i seg. Det som i alle fall er sikkert er at rocken i Namsos har gått fra de utstøtte til samfunnsstøttene i løpet av de siste 40 årene. Det er i sannhet en fascinerende klassereise!

Fjorårets åpning av Rock City var en manifestasjon av denne klassereisen.

Jeg kom kjørende sammen med Kine - søstera mi. Sent en mandag kveld - vi hadde jobbet til fire, kjørt fra Trondheim og kom inn mot Namsos i skumringen. Den ligger fint der framme til venstre når du svinger av gammelveien og over på nyveien nordom Kammen der. Og vi så det allerede fra Spillumssiden. Byen hadde fått ny skyline. Noen kilometer lenger framme så vi at det kneisende nyhotellet var dekorert med enorme veggplakater - blant annet av Prudence. Det var et massivt inntrykk. Både personlig - ettersom det var bilde av pappa der - og mer generelt; fordi det nå fantes en fysisk manifestasjon av det som man hadde pratet om så lenge. Nå var det jaggu meg bygget, dette Rock City som det hadde vært så vanskelig å forstå hva skulle være. I dagene fram mot åpningsshowet fikk vi sett opplevelsesenteret, mens elektrikere fløy rundt og Martin Hågensen forsikret om at det, og det, og det, skulle bli ferdig til åpningen. Og det ble det.

Vi i Prudence (det føltes ganske kult å skrive) gjorde en bra spillejobb, syntes vi selv der vi satt og pustet ut med en øl etter åpningskonserten. Fire statsråder, to fylkesordførere, stort sett hele Nord-Trøndelags-benken på Stortinget - og til og med tre F16-fly var involvert i feiringen. Det må ha vært en utavsegsjæl-opplevelse for veteranene i Prudence. Deres ungdomsopprør og besettelse hadde gitt byen feber - 40 år etter. Det var helt vilt å være med på for meg også. Stort sett helt himmelfallen av engasjementet og interessen rundt rocken. Men også en smule skeptisk til den totale rockefeberen som hadde hjemsøkt byen. Rockebrud, rockepsykolog, rockeblomsterbed og rockespa. Det var liksom ingen grenser! Kanskje verdt å ta fram tekstlinjen fra Æ e trønder æ: «Markedsført som vaskepulver, næsten gjort te narr - nei det e i tj lætt»?.

En liten tur tilbake til Rollaug og 80-tallet – lenge før rocken har millioner over offentlige budsjetter og handelsstanden har elgitarer i vindusutstillingene.

«Vi kuinna bygd et godt miljø, men vi står bestandig sist i kø. Vandre mållaus gatelangs. Tru om det ska bli en sjans for oss», sang Ove Risvik i låta «Rotlaus». Nå er den sjansen kommet. Rockerne står nå først i køa og er blant hovedsatsningene i nordtrøndersk kulturliv. Da må miljøet vise at de greier å holde stilen også når de er i posisjon.

Derfor er det så utrolig bra at den nye sjefen kommer susende inn i Rock City med fuzzpedaler i Bylarm-bagen og en nærmest perfekt stamtavle av trønderrock, punk og byråkratisk know how. Passe frekk, passe nostalgisk og mer enn passe smart er Åsmund Prytz en guds gave til Rock City.

Han vil finne balansen mellom feiring av seg selv og rockens iboende motkulturelle kraft. Formidlingen av rockhistorien må fokusere på tidsånd, på musikken og på de viktige begivenhetene. Ingen vits i å selge «Skitlukt fra et trøndersk utedass», i alle fall.

På forsiden nå


...

Brann i enebolig

Tips oss: Tlf: 74 21 21 00 SMS: NATIPS til 2005 Video: KLIKK HER Tekst og bilder: redaksjon@namdalsavisa.no

Åpne flammer fra enebolig i Namdalseid.

Båtslip-brann i Vikna slukket

Gassflasker på brannstedet utgjør fortsatt eksplosjonsfare, og nedkjølingsarbeid vil dermed fortsette utover dagen tirsdag.

...

– Vi går videre med prosjektet

Steinkjers ordfører Bjørn Arild Gram vil ikke skylde på noen direkte, men peker tydelig mot at vedtaket i Namsos kommunestyre gjorde det umulig å fortsette.

...

Med OL-fart i Kleppen

Mandag kveld ble det en spesiell treningsøkt for unge friidrettsutøvere i Namsen FIF da en tidligere olympisk mester ledet økta på stadion.