NAMSOS: - Det er oppsiktsvekkende at vi klarte å bli enige om så mange punkter, ikke minst flere fellingstillatelser og krav om raskt uttak av skadedyr, sier Sps førstekandidat Lars Peder Brekk, som tok initiativ til et politisk møte om rovdyr i Nord-Trøndelag.

Viktig politisk

Fra partiene møtte Arnfinn Monsen (SV), Gerd Janne Kristoffersen (Ap), Gunnar Viken (H), Gun Kjenstad (Frp), Andre N. Skjelstad (V), Karin Søraunet (KrF) og Lars Peder Brekk (Sp).

Det endte opp i en tverrpolitisk uttalelse der det slås fast at det trengs nye grep og forsterket innsats i forhold til å begrense skadevirkninger.

- Uttalelsen skal nå sendes sentrale myndigheter som har ansvar for både økonomi og rammevilkår, sier Brekk, som tror uttalelsen kan få stor politisk betydning.

- Jeg håper dette kan være starten på arbeidet med å endre norsk rovdyrpolitikk, uavhengig av hvem som skal forhandle om et regjeringsgrunnlag inn i en ny stortingsperiode.

Dette er de enige om

Dette vil partiene i Nord-Trøndelag i fellesskap arbeide for:

*Støtte til den regionale rovviltnemnda som ønsker en ekstra fellingstillatelse på bjørn. Ytterligere fellingstillatelser kan bli nødvendig.

*Gi mer økonomisk støtte og opplæring til jaktlag for å legge best mulig til rette for at det faktisk blir felt rovdyr på gitte fellingstillatelser. Åpne for bruk av helikopter for å sikre rask og effektivt uttak av skadedyr.

*Selv om de vedtatte regionale bestandsmålene ikke er nådd, skal skadedyr tas ut.

*Få bedre bestandsregistreringer, også ved mer bruk av lokal kunnskap.

*Ulv som gjør skade utenfor den vedtatte ulvesonen, for eksempel i Nord-Trøndelag, skal konsekvent tas ut. Dette er særlig viktig for tamreindrifta.

*Berørte lokalsamfunn må involveres betydelig mer i rovdyrforvaltninga, blant annet gjennom tildeling av fellingstillatelser, registrering av rovdyr og utarbeidelse av forvaltningsplaner.

*Modellen for erstatningsregler er krevende, og må bli enklere. Den voksende rovdyrbestanden krever at størrelsen på bevilgningene til erstatning må økes tilsvarende. Prinsippet om at tap skal erstattes fullt ut skal følges. Ansvaret for å sette i verk og finansiere fungerende forebyggende tiltak må ikke flyttes fra miljømyndighetene til husdyreierne.

*Støtten til forebyggende tiltak må økes betraktelig. Kostnadene med forebyggende tiltak må ikke belastes jordbruksavtalen.

*Rein som dokumenteres drept av rovvilt regnes ikke som produksjon i henhold til reindriftas produksjonstilskudd. Dette svekker økonomien i reindrifta, og kan særlig bli et problem dersom man ligger nært grensa for avgiftspliktig omsetning. Dette må kompenseres, for eksempel som følgekostnad av rovdyrtap på linje med erstatning for sau drept av fredet rovvilt. Utbetaling av erstatninger må skje raskt.

*Ta initiativ til å få gjennomført en utredning av de konsekvensene som rovdyr har for endret livskvalitet hos innbyggerne, og for økonomien til enkeltpersoner, næringer, bygdesamfunn, kommuner og fylker.

*Det er bekymringsfullt at nødvergesaker trekker ut i rettssystemet. Dette skaper usikkerhet om nødvergebestemmelsene er reelle og er en stor belastning for de involverte og lokalsamfunnene. Vi forventer at rettsapparatet prioriterer slike saker.

Partiene vil i oppfølginga av uttalelsen ta initiativ til nær samhandling med miljøvernmyndighetene og det regionale rovviltnemnda blant annet når det gjelder ovenstående punkter.