GRONG: Samtlige førstekandidater i Nord-Trøndelag møtte over 100 engasjerte tilhørere på Heia gjestegård, for å gjøre rede for sitt syn på rovdyras plass i samfunnet.

Ordstyrer Åsmund Ystad fra Folkeaksjonen en ny rovdyrpolitikk ville ha svar på tre essensielle spørsmål: Hvem vil arbeide for at bestandsmålene på rovdyr skal reduseres og at nødvergeretten skal endres? Hvem vil godta at rovdyrområder tømmes for beitedyr?

Svært så enige

Som for å understreke alvoret i situasjonen, vartet værgudene opp med blinkende lyn og skrallende torden utenfor vinduene. Men i panelet ble Joar Grøtting (H), Inge Ryan (SV), Arne Lyngstad (KrF), Andre Skjelstad (V), Robert Eriksson (Frp), Lars Peder Brekk (Sp) og Bjarne Håkon Hanssen (Ap) rørende enige om det meste.

- Jeg reagerer meget sterkt på å lese i avisa at Fylkesmannen ikke vet hvor mange rovdyr vi egentlig har i fylket. Så lenge vi har så mangelfull innsikt, er vi nødt til å gå nye runder med rovdyrpolitikk. Fra mitt ståsted ser jeg muligheter for det gjennom ei regjeringserklæring etter valget. Det blir håpløst å diskutere bestandsmål før vi vet noe om antallet rovdyr, sa Hanssen.

Inge Ryan var opptatt av den totale mangelen på tillit som er mellom rovdyrforvaltning og lokalbefolkning i distriktet.

Ny nødvergerett

- Mange som sitter her har visst lenge at det er mye mer bjørn enn de offisielle tallene. Vi er nødt til å dra lokale krefter mer inn i arbeidet med registrering av de store rovdyra, sa han.

Ordstyrer Ystad fikk hele panelet med seg på at dersom dommen i saken mot dem som skjøt Arvasslibinna blir stående rettskraftig, er det nødvendig med en endring av nødvergeretten. Ingen av paneldeltakerne ville gå med på at alt bufe må vike for rovdyra i utsatte områder. Men det fantes også nyanser i hvor langt politikerne vil slippe lokal forvaltning av rovdyrstammen.

- Vi trenger lokal forvaltning av rovdyra, med fleksible jaktteknikker og et folkevalgt nivå lokalt som tar seg av fellingstillatelser, slo Robert Eriksson fast.

- Nei, vi trenger en nasjonal rovdyrpolitikk og bestandsmålene må fastsettes av Stortinget, repliserte Inge Ryan.

Enorme tap

Også utøvende i sau- og reindriftsnæringa fikk slippe til med spørsmål og oppfordringer til listetoppene. Bengt Anders Johansen (26) fra Harran gjorde sterkt inntrykk med sin oversikt over hvor store rovdyrtapene i Indre Namdal har vært de siste to åra.

- 454 dyr er tatt av rovdyr i Nord-Trøndelag i år, 237 av dem av bjørn. Vi har 80 tilsynsdager i fjellet i år, bare fra vår gård. Men sauene blir drept av både gaupe, jerv og bjørn mens vi er i områdene. Hva vil dere gjøre for at jeg skal få lyst til å ta over sauebruket, spurte han.

Åsmund Ystad var godt fornøyd med den brede enigheten om at dagens konfliktnivå i rovdyrsaken er altfor høyt.

- Det er interessant å se at man faktisk er enig om en del ting, på tvers av partitilhørighet. Det gjenstår å se om enigheten holder når man kommer til mer kontroversielle spørsmål i rovdyrsaken. Men distriktene er avhengige av at noen står opp og taler vår sak, og en samla nordtrønderbenk på Stortinget er viktig for oss, sier han.