SNÅSA: Ledelsen ved Saemien Sijte og Åarjel Saemiej Skuvle har sendt et usedvanlig skarpt brev til ledelsen ved Norges Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) i Trondheim.

Bak brevet står daglig leder Arna Haga og formidler Susanne Lyngman ved Saemien Sijte og rektor ved Sameskolen, Heidrun Oldervik.

Brevet er stilet til NTNU ved direktør Per Ivar Maudal, rektor Torbjørn Digernes, dekanus Kathrine Skretting og seksjonsleder Hein B. Bjerk.

De tre forlanger at «de ansvarlige for Trøndelags historie gjør alt de kan for å begrense skaden», og kommer med følgende krav:

* Vi forventer en offentlig beklagelse fra de som står ansvarlig for bokverket «Trøndelags historie».

* At restopplaget av «Trøndelags historie» øyeblikkelig blir trukket tilbake, og at den samiske delen fjernes før den igjen kan legges ut for salg.

* At NTNU er sitt ansvar bevisst og sørger for at det bygges opp en samisk fagkompetanse som universitetet kan være bekjent av, og som den samiske befolkning har krav på.

«Framrykkingsteori»

Ledelsen er meget kritisk til at den såkalte «framrykkingsteorien» legges til grunn. Den ble lansert av Yngvar Nielsen i 1891.

Hans påstand var at samer hadde innvandret nordfra og kom til Tydal omkring år 1700, og til Røros om lag 1750. Nielsen var historiker med stor autoritet på den tida og dette fikk store konsekvenser. Bare ett år etter at Nielsens artikkel kom i 1892, tapte samene i rørostraktene en rettssak der Høyesterett bl.a. viste til «at den videnskabelige Forskning maa anses at have godtgjort, at de Fastboendes Rettigheter i de heromhandlede Trakter er ældre end Lappernes».

- Ettertida har vist at Nielsen tok grundig feil på samtlige punkter. Her ser vi tydelig historiens og historikernes makt i en samisk rettighetskamp, hevder Haga, Lyngman og Oldervik.

Også i «Trøndelag historie»

- I «Trøndelags historie» viderefører «framrykkingsteorien», heter det i brevet fra Haga, Lyngman og Oldervik til NTNU-ledelsen.

- Det mest alvorlige i «Trøndelags historie» er ikke bare mange faktafeil, men like mye at en rekke tendensiøse påstander blir presentert uten at forfatterne trekker inn noe av den senere forskning som tilbakeviser påstandene. Det er så ille at vi synes det må være grunn til å stille spørsmål om den vitenskapelige kvaliteten i hele «Trøndelags historie». Eller er det bare samisk historie som kan håndteres slik? spør de Haga, Oldervik og Lyngman.