NAMSSKOGAN: Distriktsformann Per Westerfjell I Voengel Njarke reinbeitedistrikt krever at myndighetene må se de omfattende utbyggingsplanene under ett, når tillatelser skal avgjøres.

- Et inngrep i en del av vårt område vil automatisk få betydning for hvordan resten av området utnyttes. Alle områdene har sin spesielle beitetid. Blir inngrepet så stort at reinen skyr dette området, vil den flytte til andre områder, som den egentlig skulle beitet på senere. Man får en slags dominoeffekt som berører hele driftsområdet, sier Westerfjell.

Eksistensen truet

Han er dypt uenig med ordfører Magne Paulsen i Bindal og de andre som hevder at bygging av en vindmøllepark med om lag 75 store vindmøller ved Kalvvatna, i grenseområdet mellom Bindal og Namsskogan, er lite konfliktfylt.

- Inngrepene som er foretatt i Kalvvatn-området i forbindelse med bygginga av Kolsvik kraftverk, og tilleggsutbygginga som nylig ble gjennomført i samme området, har skapt store driftsmessige ulemper for reindriften i dette området. Blant annet er reinen forhindret fra å bruke de naturlige trekkvegene, sier Westerfjell.

Han er ikke i tvil om at en omfattende vindmøllepark i dette området vil legge beslag på så mye beiteareal at det vil skape store problemer for reindrifta.

- Den omfattende vindkraftutbygginga som planlegges i Kalvvatn-området, vil gjøre store området midt i hjertet av vårt driftsområde ubrukelig som reinbeite, fordi reinen oppfatter de roterende vindmøllebladene som et forstyrrende element, og trekker seg unna, sier Westerfjell.

Trangt

Han peker på at driftsområdet har allerede gjennom utbygging av Åbjøra-vassdraget, vindkraftverk på Hundhammerfjellet i Nærøy, og omfattende hyttebygging, blitt så trangt, at en driftsenhet allerede har avsluttet sin virksomhet.

I tillegg har reinbeitedistriktet gjennom interne reguleringer mistet store arealer til fordel for nabodistriktene.

Nå er det seks driftsenheter tilbake, med en samlet reinbestand som varierer fra maksimalt 2400 dyr om våren, til opp mot 4000 dyr om sommeren.

- Får utbyggerne gjennomslag for sine planer, kan også de gjenværende driftsenhetene bli nødt til å avslutte sin virksomhet. Tålegrensa for samfunnets ekspansjon i våre beiteområder er for lengst overskredet, sier Westerfjell.

Myndighetene har etter hans mening et klart ansvar for den samiske befolkning, dens næring og eksistens.

Han synes ikke at storsamfunnet gjennom de omfattende utbyggingsplanene som så signaliseres, og myndighetene med sin rovdyrpolitikk, ivaretar sitt soleklare ansvar overfor den sørsamiske befolkninga.

Utbygging ødelegger

Reineierne i Voengel Njarke reindriftsområde har to fylker og sju kommuner å forholde seg til, og strekker seg fra Grane og Brønnøy i nord til Nærøy og deler av Høylandet i sør.

Westerfjell legger ikke skjul på at reindrift er en arealkrevende virksomhet, men mener at det ikke finnes noe alternativ til driftsopplegget næringen er nødt til å følge. Dette må myndighetene etter hans mening ta innover seg.

Det er spesielt planlagt gulldrift og kraftutbygginger i Bindal, og bygging av et omfattende alpinanlegg på Kappfjell i Grane, Westerfjell frykter vil bety kroken på døra for reindriftsnæringa, dersom myndighetene godkjenner utbyggingsplanene. I tillegg registrerer reineierne et konstant og økende press fra interesser som vil etablere fritidseiendommer i områder hvor reindriftsnæringa har vitale interesser.

En utbygging av Terråkvassdraget etter de skisserte planene, vil også berøre reindriftsnæringas virksomhet i betydelig grad.

- Her vil det bli neddemminger som tar beitemark fra oss. Reguleringsinngrep gir ofte også til råere luft, som fører til at det legger seg is på beitearealet, og gjør det ubrukelig. Faktisk vil den planlagte vasskraftutbygginga legge beslag på større beiteareal enn vindkraftutbygging, sier Westerfjell.

Gulldrift forstyrrer

|Planlagte utbygginger av minikraftverk i norddelen av Åbjøra-området, vil også bety innskrenking av beitearealet. Selv om inngrepene her er i mindre skala, frykter Westerfjell at også mindre reguleringer vil endre klimaet i negativ retning.

- I anleggsperioden vil reinen sky disse områdene helt, sier han.

Westerfjell ser også med skepsis på planene for permanent gulldrift i Kolsvika, fordi denne virksomheten vil virke forstyrrende på reindriften i området. Det er spesielt planene for deponering av slagg fra oppredningsprosessen i et fjellvann i området, Westerfjell er lite begistret for.

- Legg dette deponiet til sjøen i stedet, ber Westerfjell.

Planene om å bygge et gedigent alpinanlegg med 1500 hytter tilknyttet på Kappfjellet i Grane, kommer på toppen av alle de andre planlagte inngrepene i beiteområdet.

- Blir disse planene realisert, vil det i praksis bety at Kappfjellet blir ubrukelig som reinbeiteområde, sier Per Westerfjell.