- Familieenheten skal være et tverrfaglig lavterskeltilbud for barn, ungdom og familier.
Kalender | ||
| HANS KRISTIAN HANSEN 74 21 21 33 hans.kristian.hansen@namdalsavisa.no | |
| Publisert 28.05.2007 kl 22:39 Oppdatert 28.05.2007 kl 22:39 |
HØYLANDET: Det sier enhetsleder ved den nyopprettete familieenheten i Høylandet kommune, Jorun Brøndbo.
Foruten Brøndbo, som er sosionom og familieterapeut, inngår helsesøster Lena Almås, jordmor Anne Judith Skarland, ergoterapeut og rehabiliteringskoordinator Jorunn Eide og fysioterapeut Kent Engblom i fagteamet som utgjør enheten. Tilholdssted er helsestasjonen i Høylandet sykeheim.
Familieenheten ble formelt etablert i fjor, men har foreløpig ikke profilert seg så mye. På familiedagen som avvikles i sentrum lørdag, skal imidlertid etableringa markeres. Der skal det blant annet deles ut informasjonsmateriell på en egen stand.
- Det passet godt ettersom familiedagen er et samarbeid mellom kommune, idrettslag, Fysak og andre lag og organisasjoner, sier Jorun Brøndbo.
Hun kan fortelle at når kommunen har opprettet en slik enhet, har det flere årsaker.
- Statlige føringer, blant annet gjennom to stortingsmeldinger, har oppfordret til et økt fokus på forebyggende arbeid blant barn og unge. Dessuten ble barnevernstjenesten i Indre Namdal interkommunal fra 1. april i år. Da hadde vi behov for å samordne kommunens virksomhet på dette området, sier Brøndbo.
- Dette er et forebyggende tiltak, ikke et behandlingstilbud, presiserer hun videre og legger til:
- Bærebjelken har ellers vært at dette skal være et lavterskeltilbud.
Lena Almås peker på at utfordringer og problemer i familier ofte kan være sammensatte.
- Derfor er det viktig å samordne forskjellige fagområder, slik at vi kan gi et helhetlig tilbud. Vi er opptatt av å hjelpe folk til å finne egne løsninger, understreker Almås.
Hun nevner samlivsproblemer, rus, problemer i samhandling mellom barn og voksne, psykiske problemer som eksempler på forhold der familieenheten kan komme inn med sitt tilbud.
- Små kriser i familien betyr at det kan være behov for bistand. Vi kan bidra når familien har behov for hjelp til å finne løsninger på ting de strir med i hverdagen, legger hun til.
De fire er også opptatt av å få fram at de som søker og som gir hjelp, er likeverdige partnere.
- Det er et samarbeid med familien, det er det grunn til å understreke. Familiene som melder behov, styrer selv, påpeker Jorun Brøndbo.
- Kanskje har de et veiledningsbehov, legger hun til.
- Tanken er at vi skal legge til rette tilbudet etter behovet i kommunen samtidig som vi skal utvikle egne kompetanse. Barnehage og skole er sentrale samarbeidspartnere, samt ungdomsarbeider. Utenom heimen er dette barn og unge sin arena i hverdagen. For øvrig er barnevernstjenesten, PPT, BUP, psykiatrisk sykepleier, lege og Nav også viktige samarbeidspartnere, påpeker Lena Almås.
- Vi kan alle treffe familier med sammensatte problemer - enten vi arbeider ved helsestasjonen, i skolen eller barnehagen, legger hun til.
Den interkommunale barnevernstjenesten, PPT og Nav, er andre samarbeidspartnere.
- Hva er reaksjonene fra brukerne?
- Det har blant annet kommet fram at de setter pris på at de slipper å gå fra den ene til den andre når de har et hjelpebehov. At denne enheten er opprettet, gjør det enklere for familien, svarer Almås.
Spaltisten 15 000 birkebeinere krysset mållinja, gjennomfrossen og gjørmete. Men var det farlig å sykle under de rådende forhold? Er det i det hele tatt sunt å være birkebeiner? Og må man ikke være utstyrsfreak for å delta der? Les mer