Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) er derimot enig med komitéflertallet - alle partier unntatt Høyre og Frp - og ber Miljøverndepartementet følge opp forslaget.

Denne striden om hvem som skal få fiske laks i friskmeldte «gyrovassdrag» utkjempes foreløpig i brev fra de to organisasjonene til miljøvernminister Erik Solheim (SV) og Stortingets energi- og miljøkomite. Norske lakseelver representerer grunneierne langs laksevassdragene. NJFF er sportsfiskernes organisasjon.

Gjenytelse

NJFF sammenligner bekjempelsen av lakseparasitten med kalkingsprosjektene som har ført til at laksebestanden - og laksefisket - nå er gjenopprettet i elver som tidligere var rammet av fiskedød på grunn av forsuring. I disse vassdragene stiller myndighetene krav om at minst 50 prosent av fisket skal gjøres tilgjengelig for allmennheten når det igjen er grunnlag for å åpne fiske.

«Dette er en måte å stille en gjenytelse fra grunneierne overfor allmennheten for at man gjennom de årlige kalkingsbevilgningene har bidratt til å skape gode forhold for flora og fauna i vassdragene», skriver NJFF.

- Svært urimelig

Norske lakseelver mener det vil være «svært urimelig» dersom staten krever at fiske skal forvaltes til fordel for allmennheten i vassdrag som er rammet av lakseparasitten.

Organisasjonen begrunner dette standpunktet med historiske argumenter, og myndighetenes ansvar for at gyrodactylus salaris ble innført og spredt i flere av Norges beste laksevassdrag. Blant disse er Drammenselva, Lærdalselva, Rauma, Driva, Steinkjervassdraget, Vefsna og elvene med utløp i Ranafjorden.

Forskningsstasjon

«Lakseparasitten gyro ble innført med lakseunger fra Sverige til Akvaforsk sin forskningsstasjon på Sunndalsøra i 1973. Herfra ble parasitten spredt til en rekke vassdrag på Vestlandet og nordover ved salg av lakseunger til blant annet statlige kraftselskaper. Etter en periode med vassdragsutbygginger var det underskudd på lakseunger som regulantene var pålagt å sette ut som kompensasjon for skadene de hadde påført lakseproduksjonen i vassdragene. Dette ble en kjærkommen ekstrainntekt for forskningsstasjonen på Sunndalsøra, som drev avlsstudier for å teste ulike laksestammers egnethet for oppdrettsnæringen», heter det i brevet.

Som dokumentasjon for sin historieframstilling viser Norske lakseelver til et program i NRK Brennpunkt i år 2000.

- Utrolig freidig

Norske lakseelver tilføyer at når offentlig eide institusjoner og selskaper står bak spredningen av lakseparasitten, er det «utrolig freidig å kreve at fiske skal forvaltes til fordel for allmennheten når skadene opprettes.»

Organisasjonen viser til at norske bønder har en 150-årig tradisjon med «å lage tilrettelagte pakker med laksefiske, overnatting, servering av lokal mat og guiding».

«Merknadene fra komiteen begrenser mulighetene for å utvikle reiselivsprodukter og verdiskaping knyttet til laksefiske. Dette har vi erfaringer fra i de kalkede vassdragene», skriver Norske lakseelver.