OVERHALLA: Hvis de foreløpige planene realiseres, kan det blir produsert 1000 GWh i Grønningfjella/Salfjella vindpark i grenseområdet mellom de tre kommunene.

Det er planlagt 126 vindmøller med samlet effekt på 373 MW. Det vil si at Grønningfjella/Salfjella kan bli vesentlig større enn Ytre Vikna vindpark med samlet effekt på 249 MW.

Statskog eier grunnen i Overhalla og Høylandet, mens Firma Albert Collett er grunneier i Fosnes.

- Ved å samarbeide håper vi å få til en optimal utnyttelse av vindressurser og fleksibilitet med hensynet til sårbare områder, sier utviklingsleder Jørgen Nerdal i Statskog SF.

Til drift av vindparken vil det være behov for seks-ti årsverk, avhengig av endelig størrelse.

Utover de skatteinntekter som kommunen vil kunne få på grunn av økt sysselsetting, vil eiendomsskatt også gi ekstra avkastning, påpekes det i utkast til forhåndsmelding.

Langt fram

Nerdal understreker at det er langt fram før prosjektet eventuelt kan gjennomføres.

- Vi legger opp til møter med regionale myndigheter, kommunene, reindriftsforvaltninga, fjellstyret, interesseorganisasjoner og lokalbefolkning. Dette vil dels bli gjort gjennom offentlige møter, sier Nerdal.

På bakgrunn av innspill vi får, blir det utarbeidet ei melding. Denne meldinga sendes til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som sender den ut på høring.

Deretter fastsetter NVE et utredningsprogram. Dette danner grunnlag for eventuell konsesjonssøknad - som igjen skal på høring før den går til sluttbehandling.

Bygginga av vindparken kan tidligst starte tidlig i 2011 og i tilfelle stå ferdig i løpet av 2012.

Konflikter

Det er ikke fastboende i umiddelbar nærhet til planområdet, men et fåtall hytter i selve planområdet.

Den sørvestre delen av Almdalen er båndlagt etter lov om naturvern. Det foreligger planer om å utvide verneområdet. Fylkesmannen vil ta stilling til disse i løpet av høsten 2008.

Om verneplanen blir vedtatt slik den foreligger, vil enkelte av turbinene komme innenfor verneområdet.

Området har betydning som vinterbeite og høstvinterbeite for rein. Deler av området er også vårbeite. Det er flere samiske kulturminner i planområdet.

Heiområdene er friluftsområder både sommer og vinter, men bruken er forholdsvis beskjeden, ifølge Statskog.

Det kan ikke utelukkes at området har betydning for rødlistede rovfugler eller andre rødlistede arter.