Kalender | ||
| TONE AFTRET 74 21 21 36 tone.aftret@namdalsavisa.no | |
| Publisert 08.07.2008 kl 22:32 Oppdatert 08.07.2008 kl 22:32 |
Revmateam, en tverrfaglig sammensatt gruppe som har jobbet for pasientgruppa revmatikere gjennom snart 30 år, legges ned.
NAMSOS: Overlege i ortopedi Berndt Salkowitsch, en av to spesialister i teamet, beklager at det skjer, men sier det ikke er noen veg utenom. Dette er etter Salkowitsch sin mening en direkte konsekvens av at Ola Karoliussen slutter som ansvarlig revmatolog ved Sykehuset Namsos.
- Når vi ikke lenger har noen ansvarlig revmatolog ved sykehuset kan ikke teamet videreføres. Det er Ola Karoliussen som har vært medisinsk spesialist i teamet, mens jeg har vært ortopedisk spesialist. Vi har også hatt med ergoterapeut og fysioterapeut i tillegg til pasienten selv, forteller Salkowitsch som legger til at han og Karoliussen prøvde ut denne arbeidsmetoden da de jobbet sammen på Oslo sanitetsforenings revmatismesykehus.
Da begge spesialistene var på plass som leger på daværende Namdal sykehus på slutten av 1980-tallet, begynte de straks å arbeide etter metoden, uten at den var formalisert på noen måte. I alle år etterpå har revmateam eksistert. Det er i bunn og grunn pasienten selv som er hovedpersonen i teamet. Godt hjulpet et av behandlingsteam på fire fagfolk finner de i fellesskap fram til den mest formålstjenlige behandlingsmetoden ut fra individuelle behov.
- Da vi startet teamet, jobbet vi en hel masse for å komme à jour. Nå har vi fått nye medisiner som gjør behovet for kirurgi atskillig mindre. Behandling med medisin er det vanlige nå, forteller Salkowitsch.
- Hvor mange pasienter har teamet ansvar for?
- Vi har møter med anslagsvis 20 til 30 pasienter per halvår. Det er revmapasienter som har plager i ledd, sener og muskler i større eller mindre grad. Møtene i teamet er pasientenes mulighet til å treffe terapiteamet som skal følge dem opp, sier ortopeden.
Salkowitsch mener det har vært en styrke for Sykehuset Namsos å ha et revmateam i funksjon.
- Det er ikke mange små sykehus som har revmatologer lenger og som kan ha slike team. Når Karoliussen nå fratrer som ansvarlig revmatolog, oppløser teamet i realiteten seg selv. Det kan ikke drives videre uten revmatologen, sier han.
- Hva for slags konsekvenser får dette for pasientene deres?
- De vil nå bli sendt fra spesialist til spesialist. De kan få sin behandling av en kirurg eller ortoped, men dialogen mellom spesialistene om pasienten vil opphøre, sier han og tilføyer:
- Ved Sykehuset Namsos, med de mulighetene vi har, er det etter min oppfatning ingen tvil om at tilbudet til folk med leddsykdommer vil bli mye dårligere.
Salkowitsch understreker at det for alt han vet kan hende at foretaksledelsen har lagt planer for hvordan revmateam skal videreføres.
- Jeg har ikke vært med på å drøfte hvordan man eventuelt skal løse denne oppgaven i fortsettelsen. Jeg har aldri vært med i noen diskusjon om hvordan vi skal gå videre. Det var Ola Karoliussen som i et brev gjorde meg oppmerksom på realitetene, sier Salkowitsch.
- Hva synes du om at foretaksledelsen ikke har informert deg?
- La meg si det slik: Det ville i alle fall vært høflig av dem å informere meg om revmateamets skjebne. Vi har tross alt jobbet med denne formen for pasientrettet arbeid i nærmere 30 år, svarer han.
Et annet moment Salkowitsch finner svært beklagelig, er at revmateamets ekspertise, opparbeidet gjennom snart 30 år ved Sykehuset Namsos, nå trolig blir en godt bevart hemmelighet for kommende generasjoner av spesialister.
Det naturlige ville vært å dele erfaringene med yngre kolleger, drive opplæring i revmateamets arbeidsmetoder. Så vil ikke skje nå.
- Det er beklagelig at ekspertisen som finnes ved Sykehuset Namsos ikke vil bli formidlet til yngre leger. Den pasientorienterte ekspertisen som er opparbeidet lokalt, forsvinner når revmateam legges ned, sier Salkowitsch som har funnet det riktig å informere pasientene tilknyttet revmateam om den situasjonen som har oppstått.
- Jeg vil samtidig takke for meg og takke for samarbeidet, sier overlege Berndt Salkowitsch.
Se også leserinnlegg side12 i dagens NA.
Spaltisten Det hersker en oppfatning om at vordende og nybakte fedre skal være redde og usikre i papparollen. Livet skal snus på hodet, og ansvaret som følger skal føles nesten uutholdelig. Og fedres klønethet kan en spøke med, som om det er en naturlov.
Vi skriver 2010, la pappaene slippe til. Les mer