NAMSOS: Reaksjonene er sterke fra mange hold etter at Miljøverndepartementet omgjorde vedtaket i Rovviltnemnda for region 6, det vil si Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.

Lederen av rovviltnemnda, Toril Melheim Strand, er sentral Ap-politiker i Møre og Romsdal. Hun er meget skuffet.

- Jeg synes det som har skjedd, er ille. Vi må redusere antall familiegrupper, fordi bestanden av ynglende hunner ligger langt over det målet Stortinget har fastsatt, sier Melheim Strand.

Rovviltnemnda har fått myndighet til å bestemme hvor mange gauper som kan felles innen rammene som er fastlagt sentralt.

Stortinget har fastsatt mål om en bestand på 12 familiegrupper i region 6.

Gjennomsnittet som er dokumentert de siste tre årene i Trøndelag og Møre og Romsdal er 26,5 familiegrupper.

- Gjør jakta umulig

Departementet opprettholdt kvoten som nemnda fastsatte på felling av 55 gauper totalt, mens antall hunndyr som kan felles ble redusert.

Men departementet reduserte hunndyrkvoten fra 29 til 23 dyr, i tråd med rådene fra Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Gaupekvoten er fordelt på totalt 15 områder. Hvis hunndyrkvoten er oppfylt, må jakta stanses selv om det gjenstår hanndyr på kvoten.

- Dette er kattedyr. Det er umulig for jegere å se om det er hunn- eller hanngaupe eller om det er voksen eller ungdyr hvis de opptrer enkeltvis.

I praksis blir det håpløst å ta ut totalkvoten med så lav hunndyrkvote og mange mindre jaktområder, mener Melheim Strand.

I stedet for mange mindre jaktområder kan vi satse på store områder. Men det gir ikke nødvendigvis ei god forvaltning. Det er valgt oppdeling for å gjøre uttaket mer presist.

- De som opplever at gaupa tar sau eller rein, får det ikke bedre om det bare felles skadedyr langt unna deres områder. Skadesituasjonen i Indre Namdal blir uendret hvis det bare felles dyr på Fosen eller omvendt, påpeker Melheim Strand.

- Ta tilbake makta

Miljøverndepartementet har for andre år på rad overprøvd rovviltnemnda, selv om nemnda mener de holder seg godt innenfor de fastsatte rammene.

Lederen føler seg overkjørt av departementet. De har i realiteten fått beskjed om at de ikke gjør jobben sitt på en faglig og metodisk riktig måte.

Men rovviltnemnda får ikke vite hva som er galt og riktig.

- Departementet sier ikke noe om hva vi skal gjøre annerledes. De har ikke engang tatt kontakt med oss etter at Naturvernforbundet klaget. De har bare besluttet å oppheve vårt vedtak.

- Hvordan opplever du dette?

- Jeg synes det er frustrerende. Jeg har en følelse av at Miljøverndepartementet er styrt av Direktoratet for naturforvaltning og Norges Naturvernforbund.

Slik kan vi ikke ha det. Politikerne må ta tilbake makta. Når vi deltar i politiske organ som har fått tildelt oppgaver, kan vi ikke akseptere at det er byråkratiet eller organisasjoner som bestemmer, sier Melheim Strand.

Trekke seg?

I NA lørdag oppfordret rovviltkontakt Trine Hasvang Vaag i Nord-Trøndelag bondelag om at rovviltnemnda trakk seg i protest.

Dette synes ikke Melheim Strand er et godt forslag.

- Jeg tror ikke det løser noe problem å sette inn nye folk. Medlemmene som sitter, har erfaring og god kunnskap om hva som kreves. Vi er helt enige om at gaupebestanden må reduseres.

Det må jobbes politisk for å få avklart rammene for forvaltninga. Hvis ikke det skjer, får vi ingen endring, tror Melheim Strand.