Fra sanger om griskailla, snusleppkailla og flørt med Grand Prix til vakre viser og en og annen melodi fra fjærasteinan i Flatanger.
Kalender | ||
| Publisert 12.03.2010 kl 19:08 Oppdatert 12.03.2010 kl 19:08 |
NAMSOS: Kontrastene sto i kø da Namsos sangforening og Julie Dahle Aagård sto på scenen i Kulturhuset torsdag kveld.
– Velkommen til slekt og venner og dere to fra Namsos, innledet dirigent i Namsos sangforening Svend Aagård.
Akkurat det var vel ikke helt sant. Konsertsalen i Kulturhuset var nemlig stappet med folk som hadde møtt opp for å se forestillinga «Julie, itj heilt ålein?» torsdag kveld.
Med tekstlinja Når kjerringa mase fra «Korplata», åpnet mannskoret den halvannen time lange konserten, før kveldens hovedperson entret scenen til jublende applaus i sin grønne kjole.
– Det e læng sia æ har hatt så mang mannfolk bak mæ, sa en sprudlende opplagt Julie Dahle Aagård.
Og etter første låt måtte hun ta av seg skoene. Det har nemlig blitt et ritual Julie har.
Den Spellemannominerte flatangerjenta ga oss så en håndfull smakebiter fra teaterstykkene «Inga frå øya» og «Ne' på kaia», skrevet av far Svend og hans avdøde mor, og Julies bestemor, Hildur. Vakre «Lengt» sitter kanskje igjen som konsertens høydepunkt.
Også bror, gitarist Andreas Dahle Aagård, var representert – og spilte blant annet en forrykende versjon av Albert Lees «Country Boy». Øystein Sunde kunne vel knapt gjort det bedre.
Mye Aagård og mye Flatanger, men hva gjør vel det når det hele blir såpass festlig? Her fikk vi morsomme anekdoter fra Julies festdebut – med griskailla i grendehuset og om Snuskaill'n og hans kone Jonetta.
– Æ e ikke rørt asså, bærre veldig, veldig flirfoill, sa Julie på sin flatangerdialekt før hun fortsatte historia bak sangen til Hans Rotmo, med brølende latter fra publikum.
Men det var ikke bare humor og tangsprell som sto på programmet torsdag kveld. Vakre viser om «de store ting» – som kjærlighet, ensomhet, liv og død ble på et fint vis framført av den profesjonelle artisten Julie, og mannskoret – som stødig dekket hennes rygg gjennom dur og moll.
For ikke å glemme saksofonist Frøydis Grorud, som var spesielt invitert til å gjøre konserten i Kulturhuset. Grorud er en av landets fremste saksofonister og er blant annet kjent fra husbandet i NRK-programmet «Beat for beat».
Grand Prix-feberen herjer, og det har heller ikke Namsos sangforening unngått å la seg påvirke av. I «Flirt de la Grand Prix» fikk vi et merkelig, men underholde potpurri av GP-svisker, som «Congratulations», «Samiid Ædnan» og «Stress».
Etter siste låt, «Ei fin gammel hain», som Julie dediserte til alle kvinner, ble både de to kvinnene, dirigent Svend og hans korsoldater hyllet med stående applaus fra benkeradene – noe som markerte at sceneaktørene på langt nær var «heilt ålein» akkurat denne kvelden.
RUNAR MOEN 74 21 21 34
runar.moen@namdalsavisa.no
Spaltisten Det hersker en oppfatning om at vordende og nybakte fedre skal være redde og usikre i papparollen. Livet skal snus på hodet, og ansvaret som følger skal føles nesten uutholdelig. Og fedres klønethet kan en spøke med, som om det er en naturlov.
Vi skriver 2010, la pappaene slippe til. Les mer