«Du vet vel hvilken dag det er i dag? Kanskje vi gjør best i å dra heim og legge oss igjen!»
Kalender | ||
| Publisert 12.03.2010 kl 21:32 Oppdatert 13.03.2010 kl 10:41 |
NAMSOS: Replikken kom Hans Jarle Stein med i bilen på veg til jobb denne gufne fredagen i mars. En arbeidskollega satt på med ham fra Namdalseid til Kattmarka i Namsos og har minnet ham på hva han sa flere ganger siden.
Det skulle bli en skikkelig fredag den 13. – i verste forstand. Men det visste ikke de to karene da de kjørte til jobb på ukas siste arbeidsdag.
Stein var arbeidsformann hos Brødrene Brøndbo AS. Denne fredagen skulle de sprenge ei salve så snart bybussen hadde passert på tur til byen ved 11.30-tida. Det var smart å fyre av salven så fort bussen hadde kjørt. Så rakk de å rydde vegen til den kom tilbake igjen.
Før salven fyres av sørger Stein og skytebas Kjell Arne Ferstad for at folk blir evakuert fra området. Finn Tore Svendsen får oppholde seg i huset sitt i og med at det ligger såpass langt unna. Han blir imidlertid gjort oppmerksom på at de skal sprenge.
– Selv kjørte jeg opp i Kattmarka og satte gravemaskinen på tvers av vegen som et fysisk hinder rett overfor Svendsens hus, forteller Stein.
Så smalt det. Han hadde kontakt med skytebasen på radio. De to konkluderte med at det skulle gå raskt å rydde opp etter sprengningen. Det var ikke mye stein på vegen.
– Så hører jeg ham rope i radioen: Nå raser det f? meg. Deretter ser jeg at han segler i retning sjøen. Jeg hopper ut av gravemaskinen og springer ned mot raset for å se etter ham. Han har berget seg opp på noen skytematter og kommer i retur. Jeg ser ham komme seg i sikkerhet i berget, forteller Stein.
Da først griper han telefonen og ringer anleggsleder André Aglen i Statens vegvesen. Det blir en kort samtale.
Stein har så vidt fått sagt at det raser i Kattmarka, det må slås full alarm, før jorda sprekker opp rundt ham på alle kanter. Barndomshjemmet til Vigdis Thorsen Eriksen seiler på sjøen.
Spaltisten Det hersker en oppfatning om at vordende og nybakte fedre skal være redde og usikre i papparollen. Livet skal snus på hodet, og ansvaret som følger skal føles nesten uutholdelig. Og fedres klønethet kan en spøke med, som om det er en naturlov.
Vi skriver 2010, la pappaene slippe til. Les mer