REKORDÅR: Brennmaneten er en uønsket gjest for badenymfer. I år er det ekstra mange av dem på norskekysten.
REKORDÅR: Brennmaneten er en uønsket gjest for badenymfer. I år er det ekstra mange av dem på norskekysten. Foto: Ned Alley, ANB

Rekordår for maneter

Namdalskysten kan komme til å måtte slite med store mengder brennmaneter i sommer, dersom brennmanetene lenger sør slenger seg på havstrømmene nordover.

Nytt om namdalinger

Nyfødte i august

...

Nygifte i 2010

...
...

Hus og heim

...

Med blikk for DETALJER

Bygg Bo I snart to år har Petter Renbjør arbeidet med å pusse opp boligen i Carl Gulbransons gate i Namsos. Arbeidet er langt fra preget av tilfeldige løsninger.Les mer

Maren Omli Flasnes E-post
Publisert 16.07.2010 kl 14:05 Oppdatert 16.07.2010 kl 14:05

Tips en venn på e-post:

Brennmanet (Cyanea capillata)

  • Kan bli opptil 2 m i diameter
  • Vanlig nesledyr langs norskekysten
  • Observeres vanligvis fra april/mai og vokser seg store i løpet av sommeren
  • Benytter oppkveilet harpunlignende tråder med gift som våpen
  • Brennmaneter i norske strøk er ufarlig, men vil gi svie og en brennende følelse ved kontakt med tentaklene

NAMSOS: Fra de mer sørlige deler av norskekysten meldes det om store mengder brennmaneter i år. Gode vekstforhold på vårparten har ført til et rekordår for maneter, og badeforholdene er truet. Nå meldes det om store forekomster også lenger nord langs vestkysten av Norge, og dersom havstrømmene vil det sånn kan også namdalinger måtte belage seg på en sommer med mye maneter i sjøen.

– Det avhenger mye av havstrømmer, vær og vind hva som driver inn mot kysten, sier Jan Helge Fosså ved Havforskningsinstituttet.

Selv om de store forekomstene lenger sør ikke er en garanti for at man vil oppleve liknende tilstander her nord, mener Fosså at det kan være en sammenheng.

– Det er ikke helt uavhengig. Manetene kommer nordover med havstrømmene i tillegg til den lokale produksjonen av glass- og brennmaneter, sier Fosså.

Ekstremforhold i sør

Forsker Thomas Lundälv ved Tjernö centrum for marin vitenskap utenfor Strømstad bekrefter overfor NRK at hele Skagerrak står overfor en ekstrem brennmanetsesong.

– Noen år kan det bli ekstremt mye maneter. Det er noe som inntreffer med noen års mellomrom, og enn så lenge kan det se ut som dette året er et slikt år, sier Lundälv.

Den kalde vinteren i kystområdet rundt Nordsjøen har gitt optimale forhold for brennmanetpolyppene som produserer nye brennmaneter på våren. Hvis det er kaldt i vannet produserer polyppene på havbunnen flere maneter og man vil se større forekomster av maneter lokalt.

Nå blir manetene plagsomme stadig lenger nord langs kysten av Norge. Brennmaneter på veg nordover med kyststrømmen er et stort problem for oppdrettere. Brilliant fiskeoppdrett på Espevær i Bømlo ble overrasket av en enorm mengde brennmaneter, og har vært nødt til å iverksette ekstratiltak.

– Det er enorme mengder maneter her no, og vi har vært nødt til å ty til lokale fiskarar for å få hjelp til å sette ut nøter rundt oppdrettsanlegget. På den måten prøver vi å styre manetene utenom laksemærdene, forteller Hovland til Fiskeridirektoratet.

Legger en demper på badesesongen

I Namdalen finner man hovedsakelig den gule brennmaneten og glassmaneten, men mer sørlige manettyper som kompassmanet og lungemanet kan også drives nordover med havstrømmene.

For badegjester er det hovedsakelig brennmaneten som forsurer badeopplevelsen. På trådene til brennmaneten sitter det nesleceller som inneholder en gift som lammer eller dreper byttedyr som plankton og fiskelarver. Denne giften svir kraftig om man kommer i kontakt med brenntrådene.

Men det er ikke bare badenymfene som irriteres over de brennende sjøgjestenes inntog. Også for kystnæringene vil et «manetår» by på ekstra utfordringer.

– Det er et stort problem for fiskere ettersom de henger seg opp i både trål og garn. Oppdrettsnæringen er ihvertfall ikke glad i dem. Fisken er jo innestengt og kan ikke rømme unna dersom maneter kommer seg inn i mærene. Gjellene er spesielt utsatt ettersom den tynne huden der er sårbar for brenninger, så maneter kan absolutt ta livet av fisk. Det finnes eksempel på at fisk har dødd i tusentall av dette, sier Fosså.

Trening, e' det fali' det?

Spaltisten 15 000 birkebeinere krysset mållinja, gjennomfrossen og gjørmete. Men var det farlig å sykle under de rådende forhold? Er det i det hele tatt sunt å være birkebeiner? Og må man ikke være utstyrsfreak for å delta der? Les mer

Namsoscupen 2010

...
Nasjonal Timesannonsering - Klikk her!

Tips oss

Telefon 74 21 21 00
SMS/MMS: Send NATIPS (din melding) til 2005
E-post: redaksjon@namdalsavisa.no
Tipsskjema
Ansatte

Kontakt oss

Sentralbord: 74 21 21 00
Postadresse: Namdalsavisa
Postboks 100, 7801 Namsos
Besøksadresse: Søren R. Thornæs veg 10
Fax redaksjon: 74 21 21 20

Annonser

E-post: annonse@namdalsavisa.no
Salgssjef: Ola Hindberg
Web-annonser: Hilde Berntsen

Redaksjonen

Konst. sjefredaktør: Lars Mørkved
Nettansvarlig: Lars Øvereng

Opphavsrett

Copyright: Namdalsavisa. Bruk av publisert innhold er ikke tillatt uten avtale.

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.