TRONDHEIM: Tv-programmet har gått sin seiersgang over skjermen hver søndag.

Anne Marie Hagerup, som opprinnelig kommer fra Overhalla, er en sentral deltaker i den populære serien.

– Det å få være med på dette har vært en fantastisk opplevelse, sier Anne Marie Hagerup som i dag jobber som kunstner i Trondheim.

– Men jeg er ekte overhalling, og er født og oppvokst på Grande gård i Overhalla, sier hun.

Det startet hun også sin kunstnerkarriere.

– Jeg startet og drev Haugen keramikk. Det holdt jeg på med i 25 år.

Etter et opphold i Lofoten havnet hun til slutt i Trondheim.

– Ble litt lei av «grisgrendte strøk» etter hvert. Ville ha litt med kultur rundt meg, ler hun.

Mistet en fot

I 2005 fikk hun sjokkbeskjeden om at hun hadde ondartet kreft i en fot, og bare tre uker etter den første beskjeden ble foten amputert.

– Etter hva legene sa hadde jeg gått med kreften lenge før den ble oppdaget, og de ville ikke ta noen sjanse på at den skulle spre seg.

Da kom ei tid med omstilling.

– Jeg var klar på det fra første stund at jeg ikke ville bli sett på som bevegelseshemmet. Jeg ville være den samme som jeg alltid har vært, sier hun.

Men da hun så den første utgaven av programmet Ingen grenser for et år siden, kjente hun på at det hadde vært moro å være med.

– Blant annet for å si til folk at det å miste et bein ikke betyr at du må stenge deg inne. Samtidig var det en sjanse til å styrke min egen selvtillit når det gjelder å ferdes i skog og mark.

Men hun tenkte ikke noe mer på det før det ble søkt etter deltakere til en ny ekspedisjon.

– Det var min datter som så annonsen og som oppfordret meg til å søke.

Det gjorde Anne Marie. Dog uten å ha så store forhåpninger om å få være med.

Men av 1.000 søkere var hun en av de som ble som ble innkalt til intervju. Først i Trondheim, og senere på Idrettshøyskolen i Oslo.

– Så ble jeg plukket ut til å være med, sier hun.

Ble et slit

– Det var innmari tungt. Det som vises på tv er slett ikke noe spill. Det var like hardt som det ser ut på skjermen, sier Anne Marie.

Slitet førte til at det vokste fram et samhold mellom deltakerne som er unikt.

– Vi møttes igjen for første gang etter at innspillinga var over da vi var invitert til å se de første to episodene før jul. Det var så hyggelig at det nesten ble uhyggelig. Da var det nesten så at vi ikke klarte å gå fra hverandre igjen, ler hun.

Ut over det har Anne Marie ikke hatt så veldig mye kontakt med de andre deltakerne.

– Når du er tilbake i dagliglivet, blir du fanget i det du driver med til vanlig. Men det er snakk om at vi skal samles i Oslo for å se siste program i morgen. Jeg har lyst til å være med, men vi får se.

De andre programmene som har vært sendt, har hun sett sammen med venner.

– Teamet som laget programmene har vært veldig dyktige. De klarer å framstille alt slik det var – uten unødig sentimentalitet.

På tur med Lars Monsen

– Lars var sammen med oss hele tida. Han er en fantastisk fyr til å motivere deltakerne. Jeg fikk kanskje mer kjeft enn motivasjon, men det tåler jeg godt, sier hun – med latter i stemmen.

Sist søndag fikk hun kjeft for å ha gått fra de andre.

– Jeg viste det ville komme, men der og da hadde jeg et stort behov for å være alene.

At dette skulle bli Norges mest populære tv-program, kom litt overraskende på Anne Marie.

– Det ser ut som programmet har truffet folkesjela på en flott måte. Men jeg kommer ikke bort fra et det er litt pussig.

Etter at turen har kommet litt på avstand, har hun begynt å fordøye hva hun egentlig har vært med på.

– Å være med på noe slikt, setter sitt merke både fysisk og psykisk. Du blir sterkere, og jeg har fått et mye mer avslappet forhold til bevegelseshemminga mi. Tross alt har flere millioner mennesker sett «stompen» min, og vet at jeg mangler en fot, sier hun.