OVERHALLA: I fjor sommer var Lund ute og trente hund i området. Da oppdaget han noen steiner som lå i ei grop som beveren hadde laget. Steinene så spesielle ut, og Lund skjønte at han hadde snublet over noe spesielt, men visste ikke nøyaktig hva det var.

– Det er jo rent tilfeldig at jeg kom over funnet, med god hjelp fra beveren, sier han.

Kontaktet fylkeskommunen

Han tok kontakt med arkeologene i fylkeskommunen for å høre om de visste hva det kunne dreie seg om.

– Jeg sendte noen bilder av funnet, og lurte på om de kunne hjelpe meg, sier han.

Og arkeologene hos fylkeskommunen hadde svar.

– De fortalte at dette er et område som åpenbart hadde blitt brukt til jernproduksjon for over 1500 år siden. Her framstilte de jern fra myrmalm, forteller Ivar Lund.

Fattet interesse

Lund forteller at han aldri har hatt noen større interesse for verken historie eller lokalhistorie. Men etter at han snublet over det som trolig var en storstilt jernproduksjon for over 1500 år siden, har interessen økt.

– Det er mulig dette er noe som kommer med årene, men historie­karakterene mine fra grunnskolen beviser at dette ikke var et tema jeg var spesielt opptatt av tidligere, forsikrer han.

Det siste året har Lund lest mye i bøker og på internett for å finne ut av jernproduksjon på denne tiden. Omfanget av funnet tilsier at det trolig dreide seg om en større produksjon.

– Fylkeskommunens arkeolog mente det kunne dreie seg om flere tonn med jern som ligger under haugen. Til sammen­likning ?brukte norske gårder omtrent fem kilo jern i året på denne?tiden, så her produserte de trolig mer enn den lokale etterspørselen, sier Lund.

I sommer har han besøkt stedet flere ganger, også sammen med arkeolog Sindre Arnkværn fra Nord-Trøndelag fylkes­kommune. Arkeologen slår fast at funnet er spennende.

– Jernframstillingen var en viktig ressurs for Norge i eldre jernalder. Det førte til at vi kunne importere ting fra Romerriket. Vi snakker om en produksjon på flere tonn jern, og funnet kan være så gammelt som 2000 år, sier Arnkværn.

Roser grunneieren

Lund erfarer at det er ikke alltid grunneierne er like begeistret for slike funn, i frykt for at det kan medføre restriksjoner. Men grunneier Trond Alin har mottatt funnet med begeistring og interesse.

– Han syntes det var svært spennende, og ville gjerne finne ut mer av hva det kunne dreie seg om. Det synes jeg fortjener ros, sier Lund.