Tor Bach er ikke redd for at langrennsårganger blir borte som følge av snømangel. - De dyktigste miljøene overlever alltid, fastslår han.
| KJELL VIDAR AUNE 74 21 21 43 kjell.vidar.aune@namdalsavisa.no | |
| Publisert 23.01.2008 kl 09:00 Oppdatert 23.01.2008 kl 09:00 |
NAMSOS: 44-åringen fra Kolvereid fortviler ikke over at snøen glimrer med sitt fravær rundt om i Nord-Trøndelag. Den tidligere lederen i langrennskomiteen i skikretsen ser ingen grunn til å frykte for rekrutteringa som følge av Kong Vinters fravær.
- For noen år tilbake var det veldig fokus på at årgangene kommer bort som følge av snømangel. Men erfaringene jeg har fått, både som langrennsleder i kretsen og på klubbnivå i Namdalen og Innherred, gjør at jeg ikke er bekymret. At vi mister snøen i et par uker er ikke unaturlig. Det har skjedd før og vil skje igjen, sier han.
Han viser til blomstrende langrennsmiljø i Nord-Trøndelag som ikke lar seg stoppe, uansett.
I stedet for å sture over vinteren som forsvant, krummer de nakken og tenker positivt.
- Det handler om å se mulighetene. Klubbene som er dyktige har ei oppegående skiavdeling og er kreative, graver seg ikke ned hvis snøen er borte. I stedet søker de alltid alternativer. Enten trener de barmark eller forflytter seg dit det finnes muligheter til å gå på ski. Eller de flytter løp eller har alternative arrangement, sier Tor Bach.
Han mener bredden i namdalsk langrenn aldri har vært større. Stadig flere klubber har våknet til liv. Bach peker på at det sist helg var 400 startende på skirenn i Nord-Trøndelag.
- I skisport handler det også om resirkulering. At familien har tilhørighet til skisporten. Selv vokste jeg opp med skisport, og vet hvordan det fungerer. Klart vi har dem som faller av. «De nye» glipper fortest. Vi mister litt bredde med at de ikke har det i blodet. Vi vil gjerne ha med dem som ikke har det forholdet til skisport. Det er ei utfordring. Men snømangel er ingen unnskyldning for at noen faller av og er borte. Det går an å gjøre noe alternativt.
- De som har miljø, logistikk og fellesskap kommer alltid tilbake. De dyktigste overlever alltid. For dess sterkere du er på klubbnivå, jo mindre sårbar er du.
- Men du skal være veldig god på trening hvis du skal få 15 stykker på skitrening. For det er hard kamp om ungene. Fra haller, kunstgress, svømmehaller. Men har du med ungene på skitrening i oktober, er de med også i januar. Men da har du en klubb som fungerer, mener Bach, som i en årrekke har vært en del av Nord-Trøndelags største langrennsmiljø på Inderøy.
Han er ikke i tvil om bakgrunnen til Inderøys posisjon.
* Engasjerte og kreative trenere, som ser viktigheten av å skolere seg og få utdanning.
* Ei foreldregruppe som står bak, og ikke er redd for å ta i et tak.
* Slik får ungene trygge rammer og ikke minst lyst til å drive med langrenn.
- Vi kjører to-tre ganger i uka for at de minste får gå på ski. Jeg får med en gang bekreftet at de dyktigste ikke ikke mørkt på å kjøre 15 til 30 minutter for å finne skiforhold. Men snøen kommer tilbake, sier Bach.
Fra bakerste startrekke må terrengsykkeldronningen Gunn-Rita Dahle Flesjå (37) kjempe en håpløs kamp i VM.