Søker om patent

ENERETT: Det er bare Hylland Hjemmebakeri og Røra Bakeri som driver skjenningproduksjon på profesjonell basis. Ingen andre er registrert, så vidt vi vet, sier Åse Finstad som ønsker å sikre rettighetene. FOTO: ANNE SIGRID HAUGSET
            (Foto: Anne Sigrid Haugset)

ENERETT: Det er bare Hylland Hjemmebakeri og Røra Bakeri som driver skjenningproduksjon på profesjonell basis. Ingen andre er registrert, så vidt vi vet, sier Åse Finstad som ønsker å sikre rettighetene. FOTO: ANNE SIGRID HAUGSETFoto: Anne Sigrid Haugset

ENERETT: Det er bare Hylland Hjemmebakeri og Røra Bakeri som driver skjenningproduksjon på profesjonell basis. Ingen andre er registrert, så vidt vi vet, sier Åse Finstad som ønsker å sikre rettighetene. FOTO: ANNE SIGRID HAUGSETFoto: Anne Sigrid Haugset

Flere nyheter

Kveli, Rånes og Bremseth legger ut på ny turne

– Vårt beste show

Uventede funn under Namsos brannstasjon førte til dobling av kostnadene

Riving ga millionsprekk

Kommunen tar omkamp med Ulvig-konsesjon

Vil ha vedtaket opphevet

Butikkene i Indre Namdal med skikkelige ansiktsløftinger

– Vi må bare ta oss råd til ei oppgradering

Hyllan Hjemmebakeri på Snåsa og Røra Bakeri søker om patent på skjenning. Hvis søknaden innvilges, kan ingen andre produsere skjenning for salg.

SNÅSA: - Skjenning er et innherredsprodukt som det ikke passer å bake for eksempel i Sør-Trøndelag, sier daglig leder av Hylland Hjemmebakeri, Åse Finstad, en smule spøkefullt.

Men det ligger alvor bak søknaden om patentbeskyttelse eller «Søknad om registrering og beskyttet opprinnelsesbetegnelse av skjenning» som det offisielt heter.

- Det er bare Hylland Hjemmebakeri og Røra Bakeri som driver skjenningproduksjon på profesjonell basis. Ingen andre er registrert, så vidt vi vet, sier Finstad.

- Hva med dem som lager skjenning til eget bruk?

- De kan fortsette, men det vil ikke bli anledning å produsere for salg, mener Finstad.

Flere årsverk

Ved Hyllan Hjemmebakeri er flere damer i sving med baking i det ombygde uthuset på gården. De har holdt på i 11 år. Totalt er det tre årsverk i produksjonen av skjenning, lemse, flatbrød og potetkake.

Ved Røra Bakeri er det fire årsverk fordelt på seks ansatte. De kan vise til 10 års drift.

Røra produserer «bare» skjenning. Til gjengjeld er volumet stort - hele 15 tonn. I tillegg kommer fire-fem tonn flatbrød. Salget skjer i Trøndelag og Oslo i samarbeid med soddprodusenten Inderøysodd. Ganske naturlige samarbeidspartnere, kan en si.

Hylland Hjemmebakeri har så langt et beskjedent volum sammenlignet med Røra. De selger sine produkter fra gårdsutsalget, samt i spesialforreetninger og på messe i Trøndelag. De som har vært på IN-messa i Grong kjenner garantert til hjemmebakerne fra Snåsa.

- Foreløpig har vi ikke hatt kapasitet til å delta så mange steder, sier Finstad.

Hun tror produksjonen kan øke. Registreringa de har søkt om, kan bidra til å sikre økt aktivitet. Men mest av alt er hun opptatt av å ta vare på tradisjonene.

- Vi ønsker at skjenning skal forbindes med noe spesielt, sier Finstad. Derfor ønsker de ikke at «hvem som helst» skal kunne bake og selge produktet under denne betegnelsen.

Bare i Trøndelag

Ifølge søknaden som er sendt, har skjenning tradisjonelt sin opprinnelse fra bygdene omkring indre Trondheimsfjord og Snåsavatnet, (fra Skogn-Ytterøy-Mosvik i sør til Beitstad-Stod-Snåsa i nord). Fortsatt foregår produksjon, foredling og bearbeding av produktet innenfor dette området. Produksjon av potet og havre skjer på Innherred, foredling av potet, bygg og havre skjer på Innherred, og bakeriene ligger på Innherred.

De mener å ha solid dekning både faglig og historisk for søknaden. Det vises blant annet til følgende fra Trønderordboka, forfattet av Tor Erik Jenstad:

«Det ser ikkje ut til at det er dekning for at skjenning har vore brukt andre stader enn på Innherad (pluss Snåsa). Det er eit par belegg på ordet frå Nordland fylke (Velfjord og Beiarn), men da berre nemnt som spesielt tynt flatbrød (som det «skin gjennom»).

Les mer om:
Mer å lese på Namdalsavisa: