Myter om mat må avlives

Norsk mat er ikke dyr. Norsk mat er faktisk billig. Men media fortsetter å kverne på den samme, gamle leksa.

undefined

Navn: Ove Magne Ribsskog
Alder: 46
Bosted: Flatanger
Yrke: Informasjonsrådgiver i Bondelaget

De siste ukene har vi sett en voldsom diskusjon i media om hvorfor maten i Norge er så dyr, og hvorfor utvalget er så dårlig. Matkjedeutvalget, som nylig la fram sin utredning, påpeker at de fire store matvarekjedene har økt sin makt i forhold til de andre leddene.

NRK inviterer til debatt og spør hvorfor maten i Norge er så dyr. Tilsynelatende aksepterer debattantene problemstillinga. Matvarekjedene skylder på importvern og landbrukssamvirke, Forbrukerrådet og landbruks- og matministeren retter skytset mot kjedene.

Men hvem har sagt at maten i Norge er dyr? Når ble det en sannhet?

Sannheten er jo at det meste er dyrt i Norge. Bensinen er dyr, bilene er dyre, husprisene er høye. Til og med lønningene ligger i verdenstoppen. Hvorfor er da mat det eneste som skal bli billigere?

Norsk mat er billig

Fakta viser at maten i Norge slettes ikke er dyr, sett i forhold til inntekts- og kostnadsnivået. Vi er faktisk blant de fem land i Europa som bruker minst av det vi tjener på mat.

Vi nordmenn bruker bare 11 prosent av vår inntekt på mat og alkoholfri drikke. Bare Irland, Luxembourg, Storbritannia og Østerrike har rimeligere mat målt i prosent av inntekta.

Vi sier jo at maten er så mye billigere i Sverige, Danmark og for ikke å snakke om Spania. Men svenskene bruker 12,2 prosent på mat, danskene 11,2 prosent – og spanjolene 13,8 prosent!

Ser vi utviklinga over tid, må nordmenn jobbe stadig mindre for å tjene nok penger til en standard matvarekurv. I 2009 måtte folk i Oslo jobbe bare 1 minutt og 52 sekunder for å ha råd til en kurv mat. I 1984 måtte de jobbe mer enn dobbelt så lenge for å kjøpe den samme maten.

Vi trenger mer mat

De siste ukene har bønder i Namdalen og over hele landet vært engasjert i Bondelagets budstikkestafett. Den ble avsluttet med en stor markering i Oslo, hvor 38 budstikker med visjoner og mål for landbruket ble overrakt stortingspresident Dag Terje Andersen.

Hovedbudskapet i budstikkestafetten er at vi trenger å produsere mer mat i Norge, ikke mindre. Befolkningen vokser både her i landet og i verden for øvrig. Om 20 år er vi én million flere nordmenn som skal ha mat.

Men vi kan da øke importen av mat, sier kritikerne av dagens landbrukspolitikk.

Allerede i dag importerer vi over halvparten av det vi spiser. Noe av det er mat vi ikke kan dyrke i Norge, som sukker, mais og kaffe. Men kjøtt, melk og ost kan vi produsere selv.

Hvis vi kutter egen produksjon og satser på import, blir spørsmålet om noen vil selge mat til oss, den dagen de selv mangler mat til sine innbyggere. Dessuten, er det moralsk og etisk forsvarlig at vi som et svært rikt land bygger ned vår matproduksjon og baserer oss på å hente mat fra andre som trenger den selv?

Høye matpriser

Ute i verden kan vi se mange tegn på at vi går mot ei matkrise. Hva hadde du sagt om det i morgen var tomt for melk, brød og kjøtt i butikken din? Høyst usannsynlig, sier du. Ja, mulig det. Men matmangel kan bli en realitet også i Norge hvis vi ikke tar vare på egen produksjon.

For oss mennesker er det vanskelig å ta inn over oss ting som ligger litt fram i tid. Vi har mer enn nok med å håndtere små og store kriser i hverdagen.

Men det skal ikke mye fantasi til for å forstå at det i framtida kan bli knapphet på mat. Det mangler ikke på advarsler, og matkrisa kan være nærmere enn vi tror.

Matprisene ute i verden er er nå høyere enn noen gang etter krigen. Kornprisen er for eksempel på nivå med prisen i Norge. FNs landbruks- og matvareorganisasjon advarer mot en mulig matkrise allerede i år. Årsakene er flere: Flom i Australia, oversvømmelser i Sør-Afrika, uro i Nord-Afrika, lave kornlagre og stigende priser er blant årsakene.

Naturkatastrofer og klimaendringer vil i årene framover true matproduksjonen i mange deler av verden. Samtidig vet vi at befolkninga øker kraftig. Hvert år blir vi 80 millioner flere innbyggere i verden. Og alle skal ha mat. I Norge blir vi 1 million flere innbyggere i løpet av de neste 20 årene. Allerede i dag lever nesten én1 milliarder mennesker under sultegrensa.

Enkelte land, som Japan og Saudi Arabia, har startet oppkjøp og leie av jord i Afrika for å sikre sine innbyggere nok mat i årene framover. Landgrabbing brer om seg, og forteller at mange land tror det vil bli knapphet på mat.

Skriker etter mat

Med dette bakteppet skal regjeringen snart legge fram ei ny landbruks- og matmelding. stortingsmelding om landbruk og matproduksjon. Vi er opptatt av at regjeringen og Stortinget skal ha høye ambisjoner for norsk matproduksjon. I en verden som skriker etter mat, der alle prognoser viser at matproduksjonen må økes kraftig, må våre politikere sørge for at vi kan vi som bor i ett av verdens rikeste land, satse alt vi kan for å produsere mer mat. Da må de samme politikerne gi bøndene rammevilkår slik at de kan heve ei inntekt på samme nivå som andre yrkesgrupper her i landet..

Aina Bartmann, medlem av matkjedeutvalget og daglig leder av Bondens Marked, sa det så treffende i NRK-debatten: - Vi må begynne å snakke om riktig pris for maten.

Og vi må slutte å snakke om at maten i Norge er dyr. For det er den ikke.Fra naturens side er vi i Norge godt rustet til å kunne øke vår matproduksjon. Vi er ikke like sårbare for tørke og flom som andre land. Vårt klima gir oss et stort fortrinn.

Vi har også høy kompetanse i landbruket. Den er det all grunn til å ta vare på. Det nytter ikke å slå på en bryter og starte matproduksjonen igjen, når traktoren er solgt, dyra levert og jordene gror igjen.

Allerede i dag importerer vi over halvparten av det vi spiser. Blir det matmangel, kan det hende at få land vil selge mat til oss. De vil først sørge for egen befolkning, uansett hvor mye penger vi frister med.

Skal du fortsatt finne melk, brød og kjøtt i butikken din i framtida, må politikerne sørge for å styrke – ikke bygge ned – norsk matproduksjon. De må tørre å sette seg høye mål: Norsk matproduksjon må økes minst i takt med befolkningsøkningen. Helst bør den økes enda mer, slik at vi blir mindre sårbare for svingninger ute i verden.

Dette krever politikere som tørr å satse langsiktig og investere i norsk matproduksjon, slik at dagens og framtidas bønder vil produsere den maten vi trenger.

Les mer om:
Mer å lese på Namdalsavisa: