KOR arti!

Flere nyheter

Formo og Kværnø seiret i Tommy Gåsbakks minneturnering

De «gamle» fortsatt eldst

Adrian (18) ga alt for Namsos i lag-NM i judo

– Aldri kjent verre smerte

Adrian (18) ga alt for Namsos i lag-NM i judo

– Aldri kjent verre smerte

Før jul ble det sendt ut et skriv til alle avdelinger på sykehusene i Namsos og Levanger. Informasjonsskriv får vi stadig vekk, så det var i og for seg ikke så spesielt. Men det var noe annerledes med dette skrivet – noe spennende.

undefined

Navn: Trude Modell
Alder: 43
Bosted: Namsos
Yrke/funksjon: Barnesykepleier ved Sykehuset Namsos


Det sto ikke så mye, men det var bilde av tre smilende karer, tre smilende kjente karer ved navn Ronny, Thomas og Terje. Overskriften var som følger; Helse Nord-Trøndelag + Rock City Namsos = lyden av trivsel. Oj – det var en ny og spennende lyd tenkte vi, og det var jo litt sånn «Det store korslaget»-swong over det hele.

Lunsjen denne dagen og de påfølgende dagene dreide seg stort sett om denne lyden av trivsel. Sjelden har jeg sett et større engasjement når det gjelder sosiale «happeninger» på vår lille poliklinikk. Til og med når julebords-invitasjon legges ut på spiserommet er folk en smule trege, men når det nå ble snakk om denne mystiske lyden av trivsel var listen fullskrevet i løpet av kort tid! Mange av oss som ikke hadde mot til å stille på audition til «Kor Bjarne» og det store korslaget, øynet nå kanskje en ny mulighet. Ikke vet jeg, men det spratt i alle fall mange «skap-sangere» frem i lyset i løpet av denne tiden.

Positiv forandring

Jeg har i tidligere innlegg fortalt om den gradvise forandringen som skjedde blant sykehusansatte i årene etter at «operasjon spar» startet for fullt på starten av 90-tallet. En ny slik prosess har blitt observert etter at dette skrivet kom og ble hengt opp på alle oppslagstavler på sykehuset. Men, denne gangen er det en annerledes forandring som er på gang, en positiv forandring! Det vokste frem en glød og en entusiasme og en forventning om å få høre hva dette går ut på.

Etter uker i spenning fikk vi endelig informasjonen vi hadde ventet på, og vips så sto vi i kantina, trippende forventningsfulle på første korøvelse. Alle ville stå bakerst, livredde for at vi skulle bli plukket fram for en ydmykende prøvesynging og i verste fall bli kastet ut, uten mulighet til å få ta del i dette nye spennende.

Bort med nervene!

Men, dette var selvfølgelig bortkastet energi, for makan til løssluppen stemning! Ronny, Thomas, Terje og Trond, våre staute læremestre, fikk raskt børstet nervøsiteten av oss, og vitset oss stort sett gjennom den første øvelsen. I løpet av den første øvelsen hadde vi lært oss den første sangen trestemt – og det lød faktisk bra! Nå, etter fire øvelser har vi allerede selvtillit som bare rakker’n. Vi har øvd inn to sanger, og det store spørsmålet er nå hva som blir neste sang. Det spekuleres i garderober, på vaktrom, pauserom og i kantina, og en kan faktisk føle på den atskillig lettere stemninga i gangene, etter kun noen uker med prosjektet «lyden av trisvsel!»

Det er et tvers gjennom proft opplegg.Våre fantastisk flinke og engasjerende ledere skal ha stor honnør. De er alle humørspredere som får oss til å le, og ikke minst profesjonelle musikere som virkelig kan det de driver med. De veileder oss på en flott måte og gjør det hele til en time med positivt påfyll annenhver onsdag. På en av øvelsene hadde vi Tor Halvard Nilsen som gjestedirigent. For dere som ikke kjenner ham er han et glødende fyrverkeri. Morsomhetene kom som perler på en snor, og vi kjente krampen i magemusklene i dager etter denne øvelsen. Han pratet på inn- og utpust og fektet og sang og gjorde grimaser. Det verste av alt var at vi sto der og hermet grimaser som var det den naturligste ting i verden. Ja, sånn gikk det til at den til dels labre stemningen i sykehuskorridorene i løpet av uker har snudd til mer positiv energi, bånd som knyttes mellom avdelingene og en barnslig glede over å være en brikke i ett av de ca. 20 korene i helseforetaket. Det morsomme er at de fleste korene har «en god følelse», en følelse av å være best. Våre fire trubadurer får oss alle til å tro at vi er det beste koret! Vi driver nemlig og fritter ut hverandre på tvers av avdelingene, og har allerede funnet ut at de sier det samme til alle, nemlig; «fy flate, dette låter bra- dere er best!» Men på tross av knytting av bånd, fellesskapsfølelse osv. har vi i vårt kor, «KOR arti!» ett motto: Det viktigste er ikke å delta, men å bli det beste koret på scenen i kulturhuset i november. Vi har mange ekstraøvelser faktisk, men det vet ikke de andre korene om. Jeg kan allerede kjenne på seiersrusen, når koret vårt blir utropt som vinnere, festmiddagen på Rock City Hotell, champagnen, hyllesten.. oh yeah – det blir så bra!

Les mer om:
Mer å lese på Namdalsavisa: