Kompetansearbeidsplasser – Ja takk !

Flere nyheter

Premiere på årets russerevy i Grong

Lærerne fikk gjennomgå, til stor glede

Grong har akutt dårlig økonomi - rådmann ønsker kommunesammenslåing

Legger ikke skjul på hvor kuttene vil komme

Nytt parkeringssystem på flyplassene i Rørvik og Namsos

Digitalt og billettløst

For noen dager siden havnet et NOUhefte (Norges offentlige utredninger) i posthylla mi, Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet.

undefined

Navn: Kari Ystgård
Alder 59
Yrke: Ordfører i Namsskogan



Da banket mitt gamle lærerhjerte av glede og forventning. Kompetansearbeidsplasser!! Endelig litt motvekt mot det som vi har fått tutet ørene fulle om de siste årene, at små kommuner er dyre og ineffektive, at små kommuner har dårligere kompetanse, at små kommuner egentlig ikke har livets rett, så slå dem sammen til større enheter .

Her i landet er det vanlig at mange tar høyere utdanning. Høyskoler og universitet er spredt utover hele landet, og det har i de siste årene vært satset mer på at distrikthøyskolene skal ta unna for det økende behovet for rekruttering innenfor undervisning og helse. Det siste er tilbud om desentralisert undervisning via nett, noe som gjør det mulig for studentene å være med på forelesningene via videokonferanseutstyr. Dette har vi i Namdalen avtaler om, og det synes jeg er kjempebra, for også i min kommune er det stort behov for at noen fyller de tradisjonelle kompetansearbeidsplassene. Og ikke minst, vi ønsker oss noen flere innen andre områder også. Vi har også knyttet oss til SINTEF, TFoU (Trøndelag forskning og utvikling) og HINT igjennom KIiN (kompetanse og innovasjon i Indre Namdal) prosjektet, og dette synes jeg er spennende og framtidsretta.

Nå har dessverre utviklingen de siste ti-årene vært slik at veksten i kompetansearbeidsplasser har tetnet seg til i mer sentrale strøk i takt med flyttemønsteret, og dette henger sammen med at kongeriket Norge har seilt i økonomisk medvind. Skal denne trenden fortsette, vil dette få stor betydning for i hvilke områder i landet vårt befolkningsveksten vil skje. Og det er vanligvis politisk styrt fra oven. Hvor bedriftene velger å lokalisere seg avhenger av flere faktorer også, men en viktig faktor er at det er lettere å etablere en bedrift hvis det finnes en annen virksomhet der allerede. Det er en av grunnene til at næringsvirksomhetene klumper seg sammen i byene. Da hjelper det lite at vi i distriktene kan tilby innflytterpakker, bredbånd og fin natur, skal man tro ekspertene, for dette er ting som folk forventer å finne i enhver distrikts kommune på lik linje med skole, elektrisk strøm og kloakknett. Nei, det som gjelder er jakten på det unike. Innflytterpakker, bredbånd og fin natur kan man snart få over alt, og da er man ikke unik lenger. For min kommune sin del er det Namsskogan Familiepark og namsblanken som er unikt, og fiberbredbåndssatsinga vår, til andre kommuner kommer etter. Og her jobbes det for å få til de kompetansearbeidsplassene vi så gjerne vil ha, for så å trekke til oss enda flere. Det håper jeg at vi lykkes med.

Jeg er spent på hvordan vi skal kunne være med på den nye tenkningen omkring virkemiddelbruk som ligger i NOU-heftet. Blir det for eksempel åpnet opp til at min kommune kan få være med på ordningen nedskriving av studielån, for dette er bevist å ha en effekt på rekrutteringen til kompetansearbeidsplasser.

Blir vi tilbudt regionale traineeordninger som sikrer kompetanse og attraktivitet i arbeidsmarkedet vårt? Vil Husbanken åpne opp for en ordning som avlaster kommunene for risikoen som er knyttet til bygging av utleieboliger til høyere utdannede tilflyttere?

Jeg ser at mye av dette blir en utfordrende oppgave, men jeg er overbevist om at med målrettet arbeid vil vi få det til. Egentlig så gleder jeg meg til å ta fatt.

Les mer om:
Mer å lese på Namdalsavisa: