Velferdsstaten Norge – til glede og besvær

Flere nyheter

Premiere på årets russerevy i Grong

Lærerne fikk gjennomgå, til stor glede

Grong har akutt dårlig økonomi - rådmann ønsker kommunesammenslåing

Legger ikke skjul på hvor kuttene vil komme

Nytt parkeringssystem på flyplassene i Rørvik og Namsos

Digitalt og billettløst

«Norge går så det suser!» Norges velstand har blitt viet mye oppmerksomhet i det siste. Velferdsstat, oljenasjon og et av verdens rikeste land.

undefined

Navn: Anlaug Sellæg Asbøll
Alder: 41
Bosted: Overhalla
Yrke: Senteleder Namsos Storsenter


Da skulle vel alt ligge til rette for at vi kan lene oss godt tilbake og ta livet med ro – eller?

Nordmenn bruker stadig mer penger på seg selv, og vi lever i et typisk moderne forbrukersamfunn som i stadig større grad oppfordrer til bruk og kast. Likevel medfører denne mentaliteten visse dilemmaer: Samtidig som vi tjener mer og forbruker mer, ønsker gjennomsnittsnordmannen mer fritid, kortere arbeidsdager og lavere pensjonsalder.

Tid er blitt et gode vi verner om, og livene våre skal gjerne realiseres til fulle utenfor arbeidstiden.

Trygdesamfunn

Tankene går tilbake til fortidens kvinner og menn, der kampen for tilværelse overskygget ethvert behov for fritid og velferdsordninger. Det var ikke spørsmål om tid, men spørsmål om å overleve. Så hvordan håndterte de hverdagen før?

Det er lov å undres, for i et høyteknologisk samfunn med forholdsvis lite fysisk aktivitet, øker sykefraværet, antall trygdede og unge som faller utenfor samfunnet. Det vekker bekymring å lese at 20 prosent av alle unge voksne i Nord-Trøndelag mottar en eller annen form for trygd. Er det blitt for tøft å leve i velferdsstaten, eller er arbeidsmoral og verdiskapende holdninger på tur ut? Så er det også lov å spørre seg om det å utnytte trygdesystemet i landet har blitt for enkelt. For hva er vitsen med å takke ja til en jobb hvis jeg kan leve bedre av trygd?

Velferd ikke av seg selv

Heldigvis er det fortsatt slik at de fleste søker utdanning og jobb – men utviklingen er såpass bekymringsfull at den må tas på alvor. Skal utviklingen fortsette, har vi ikke lenger en framtidig velferdsstat ettersom velferdsordningene vil bli for dyre i forhold til verdiskapingen.

Det er den enkeltes ansvar å bidra i fellesskapet, samtidig som det er viktig å kunne hjelpe de som har et stort ønske om å komme tilbake til arbeidslivet, men som trenger ekstra hjelp til det. Et rikt land som Norge skal ha råd til å følge opp syke og de som faller utenfor, men da må vi også ha råd til å følge opp de som benytter staten som en melkeku.

Hardt arbeid på alle nivå

Samtidig med at trygdeutbetalingene øker, kommer det mennesker fra andre nasjoner og tar de jobbene nordmenn ikke vil ha. Lavstatusyrker er ikke attraktive nok, og mange unge og ambisiøse studenter drømmer om å gå rett ut i godt betalte lederjobber etter endt utdanning. Likevel er det fortsatt slik at det er hardt arbeid og innsatsvilje på alle nivåer i samfunnet som gjelder. Det å lykkes i arbeidslivet og som leder handler om nettopp det å forstå hvordan alle nivåer i en organisasjon er viktige for at det hele skal fungere godt. Alle jobber er verdifulle og all erfaring i arbeidslivet kan være en døråpner for andre og nye muligheter senere i livet.

Hva sier filosofene?

Det finnes mye grunnleggende filosofi som omhandler menneskets natur. «Det er ikke for små ting, men for store ting Gud skapte mennesket, og det er din plikt som menneske å sette spor etter deg!» Det Platonske Akademi som hadde sitt utspring under renessansen, mente at det ikke fantes grenser for hva mennesket kan utrette. Men hvordan forankre slike verdier i samfunnet? I motsetning til disse tenkerne, mener Niccolo Machiavelli at denne filosofien ikke er fullt så enkel. Han blir den første store filosof som hevder at mennesket tenderer til ondskap: «Vi er ikke så demokratiske som vi sier: Vi sier én ting men mener noe helt annet. Mennesket strever kun etter ære, makt og rikdom – vi er dumme og late og vil ta vare på oss selv. Misunnelse og grådighet vil alltid være til stede, og de som tjener det gode vil alltid bli utsatt for maktspill.» Macchiavelli er også opptatt av at det felles gode er det høyeste mål, men at utfordringen ligger i det å forene de gode tankene og menneskets iboende egoisme.

Verdiskaping

Det er vår økonomiske situasjon her og nå som opptar oss, og hvorfor skal vi da skape noe som har verdi for andre enn oss selv? For nettopp det å skape noe, krever tid og innsats. Det krever evnen til å sette seg mål og tenke langsiktig. Jeg tror vi alle kjenner noen som på tross av manglende ressurser og få muligheter likevel har lykkes i det å skape noe for seg selv og fellesskapet. Bak dette ligger alltid et enormt pågangsmot og en sterk tro på verdien av sitt arbeid. For det å skape noe for fellesskapet innebærer en grunnleggende livsfilosofi om at man alltid setter noe høyere enn seg selv: Hva vil jeg? Hvor skal jeg? Hvem kan hjelpe meg slik at jeg når målene mine – til glede for meg selv og andre mennesker?

Skal Norge være en velferdsstat i framtiden, er det helt nødvendig å ta på alvor de utfordringer som handler om å få flest mulig av landets befolkning ut i arbeid. Samtidig som det er en oppgave for enhver sittende regjering å finne fram til hvordan stat og kommune skal håndtere nye problemstillinger, trenger Velstands-Norge også at fellesskapstanken og verdiskapende holdninger forankres i enkeltindividet på et tidlig stadium i livet.?

Les mer om:
Mer å lese på Namdalsavisa: