Kulturfestival gir håp i Harare

Siden februar har jeg hatt anledning til å bo i Harare. Hovedstaden i Zimbabwe, landet som ligger på suveren sisteplass på FNs Human Development Index (HDI). Listen der Norge har tronet øverst de siste årene og som i norske aviser gir seg utslag i overskrifter som «Norge fortsatt verdens beste land å bo i».

undefinedFoto: -

Navn: Åsmund Prytz
Alder: 38
Bosted: Harare, Zimbabwe
Stilling: Rådgiver/musiker


Zimbabwe lå lenge relativt godt an på samme liste, men særdeles ustabile politiske forhold fra tidlig 2000-tall har gitt dårlig vilkår for vekst i velferdsindikatorene som HDI listen tar utgangspunkt i.

Omvendt proporsjonalt med veksten i antall HIV-positive, sultofre og flyktningstrømmen ut av landet falt økonomien. I 2008 kulminerte dette i hyperinflasjon og en dramatisk krasjlanding for Zimbawesisk dollar som inntil da var pengeenheten her. I de siste ukene da Zim-dollaren fortsatt var i sirkulasjon gikk det ikke an å få kjøpt verken brød, melk eller en pakke smør selv om du hadde flere millioner Zim dollar i lomma.

Landet var totalt skakkjørt og vanskjøttet. Ganske utrolig med tanke på at landet er proppfullt av naturressurser som gull, diamanter og platinum, har en relativt godt utdannet befolkning og et klima og jordsmonn perfekt for landbruksproduksjon.

Egne festivaler

Siden nullpunktet i 2008 har landet vaklet framover, og heldigvis er det lyspunkter å spore selv om plass 169 på HDI listen ikke er noe å rope hurra for. En viktig ingrediens for framgangen er overgangen til US dollar som pengeenhet og den relativt stabile politiske situasjonen som ble skapt da sittende samlingsregjering ble formet etter valget i 2008. 87 år gamle president Robert Mugabe er fortsatt allmektig, som han har vært i storparten av de 41 årene som har gått siden Zimbabwe ble opprettet i 1980, men opposisjonen har nå fått bitte litt mer makt når avgjørelser skal tas.

En annen viktig drivkraft for de positive endringene som landet nå gjennomgår er kultur. Harare har som alle store byer med respekt for seg selv sin egen festival, Harare International Festival of the Arts (HIFA). Det som er bemerkelsesverdig med denne festivalen er at den ble startet i 1999 og har vært arrangert hvert år etter åpningsåret. Denne perioden er eksakt den perioden som har vært den aller verste i Zimbabwes turbulente historie.

Å arrangere festival byr på utfordringer hvor hen man er i verden. Når man arrangerer et sted hvor man ikke vet om vann, strøm, flyavganger og annen logistikk fungerer er det definitivt komplisert. Det eneste man har visst med sikkerhet er at det politiske regimet følger hver minste bevegelse, og arrestasjoner av artister som ikke tolereres har forekommet.

HIFA har likevel holdt stand i hele perioden og bidratt til at Harare hvert år kan se fram til en ukes heidundrende fest og døråpner til en verden som til tider har sett veldig fjern ut for store deler av Zimbabwes befolkning.

Økonomisk drivkraft

Zimbabwe var tidligere regnet som en av verdens store turistdestinasjoner, i de siste 10–15 årene har det knapt vært en turist å se i landet. HIFA har i tillegg til å være et vindu ut i verden også bidratt til å være et innkikkspunkt inn i Zimbabwe for tilreisende artister, media, turister og utflyttede Zimbabwere som ser festivalen som et godt utgangspunkt for en tur til landet.

Økonomisk er festivalen også en viktig drivkraft for næringslivet i byen. Hoteller og restauranter er fullbooket, øltappere jobber på spreng, og de profesjonelle artister, lyd og lysteknikerne som byen har å oppdrive jobber døgnet rundt.

Penger er viktig, men festivalen gir også innbyggerne en stolthet over de ressursene de faktisk kan stable sammen i byen. Veier og kloakkledninger kan være så mangelfulle de bare vil, regimet kan stikke kjepper i ethvert hjul som ruller og millioner har flyktet fra landet. Når tusenvis samles og er i stand til å feste og delta i store arrangementer i fellesskap en uke i strekk gir det likevel håp om at en annen og bedre framtid er mulig. Som identitetsbygger og motivator for positive signaler sender derfor festivalen kraftige signaler hvert eneste år.

Mer Info om HDI

Les mer om:
Mer å lese på Namdalsavisa: