En ny Festplass...

TAKK FOR LAGET: Hva skal erstatte scenen på Festplassen i Namsos? Noe spektakulært?
            (Foto: Runar Moen)

TAKK FOR LAGET: Hva skal erstatte scenen på Festplassen i Namsos? Noe spektakulært?Foto: Runar Moen

Flere nyheter

Fornyet åremål og nominasjon til gjev pris

En god dag for Petter

Fylkesleder i Norsk forbund for utviklingshemmede reagerer

– Trist og diskriminerende

Leka og Bindal kan få fortsette som selvstendige kommuner

«Jeg er så rørt at nå renner tårene»

Om fire år er Namsos 170 år, og da bør en ny scene være på plass.

undefinedFoto: Bjørn Tore Ness

Navn: Arve Henriksen
Alder: 45
Bosted: Oslo
Yrke: Kulturjournalist Aftenposten

Skjel til Kongsberg når ny scene på Festplassen i Namsos skal formes, og la arkitektfirmaet Snøhetta få jobben. Men i bakgrunnen lurer en tidligere PST-sjef.

Det er med en viss fascinasjon jeg følger diskusjonen rundt skjebnen til festplasscenen i Namsos. Først og fremst lar jeg meg forbløffe over at scenen faktisk har fått lov til å bli stående urørt i alle disse årene, siden den sto ferdig en gang på 1960-tallet, selv om den er aldri så preget av tidens tann.

Mange minner

For alle som har vokst opp i trelastbyen har Festplassen alltid vært et naturlig samlingspunkt, enten det har vært i forbindelse med Namsosmartnan, julegrantenning, 17. mai, eller kjøp av egg en tidlig lørdag morgen. Foran denne litt triste scenen har også mange i min generasjon hatt flere minneverdige konsertøyeblikk, foruten at den har fungert ypperlig som midlertidig seng for mang en sliten russ i timene før barnetoget på 17. mai.

Dessverre har tiden løpt fra den nåværende utgaven, både hva scene og Festplassen for øvrig angår. Her burde mye vært gjort. Tatt i betraktning plassens plassering, midt i bybildet, burde asfaltflekken slik den ligger i dag, mer fremstå som en park- eller torgløsning, med fontener, slik det var før i tiden, og gjerne belagt med brostein ispedd lekker belysning, enn slik den ligger i dag, nærmest som et åpent sår. Plassen er i alle fall langt fra et kjærkomment pustehull for byens befolkning, slik en plass har alle forutsetninger for å kunne bli.

Musikkmiljøet i byen etterlyser mer moderne fasiliteter på scenen, forståelig nok. At Festplassen i Namsos trenger en ny scene, synes det å være liten tvil om. Den gamle bør rives, og en ny bør reises.

Kulturminne...?

Noen vil kanskje mene at det er verdt å ta en telefon til riksantikvar Jørn Holme. Den tidligere lederen av Politiets sikkerhetstjeneste mener nemlig det er viktig å foreslå fredning av kulturhistoriske bygg, ikke minst som representerer en spesiell byggestil. Han er blitt beskyldt for spre rundt seg med fredningsvedtak i vilden sky siden han tiltrådte stillingen i 2009. I fjor uttalte han til Aftenposten at han ønsket å utstede midlertidig fredninger av bygninger langt oftere enn hva som er tilfellet i dag, hvor det er en fare for at kulturminner kunne bli ødelagt. Hvorvidt scenen på Festplassen kan regnes som et kulturminne, er vel mer tvilsomt.

Look to Kongsberg

I stedet bør det tenkes nytt. Hvorfor da ikke gjøre som det ble gjort i jazzbyen Kongsberg. I 2005 trengte jazzfestivalen en ny moderne utendørsscene, og kreative hoder satte seg hårete mål. De ville gi scenen et wow-preg, noe som skulle få forbipasserende og andre til å stoppe opp. Derfor tok de like godt kontakt med det prisbelønte arkitektfirmaet Snøhetta, gjengen bak operaen i Bjørvika og den nye museumspaviljongen på Ground Zero i New York, blant annet. Resultatet i Kongsberg ble en oppblåsbar sceneinstallasjon i plast. Herligheten kostet fem millioner kroner, og var et spleiselag mellom lokale sponsorer og næringsliv, samt kulturrådet. Scenen, som lyder navnet Tubaloon, er formet som en trompet eller trombone, og har fått mye oppmerksomhet. Den har et langt utspring, som fungerer som et tak for 800 publikummere, mens delen som er formet som et munnstykke, er åpent for å slippe inn mest mulig lys. Etter hver festival tas den ned igjen og ligger lagret til året etter.

Scenen har vært så vellykket at Kongsberg Jazzfestival nå planlegger enda en ny spektakulær utendørsscene, Pavescenen. Også denne gangen står Snøhetta bak, men nå skal det lages en permanent scene. For mens Tubaloon koster en liten årslønn hver gang den skal blåses opp, skal den nye scenen, med en kostnadsramme på 4,6 millioner kroner, bli en helårsscene, som alle kan bruke. Målet er likevel det samme, Snøhetta skal lage et arkitektonisk landemerke og en turistattraksjon. Arkitektene har allerede skissene klare. Foruten selve scenen, tenker Snøhetta seg en vindeltrapp som slynger seg opp fra selve scenen opp til taket, hvor publikum kan skue utover Kongsberg sentrum.

Gyllen anledning

Her har derfor politikerne i Namsos en gyllen anledning til å slå to fluer i ett smekk. Gi Festplassen en topp moderne konsertscene, samtidig som Klompen får konkurranse om å være byens landemerke. Det er nemlig ingen vill og umulig idé å lokke Kjetil Trædal Thorsen og hans arkitekter til Namsos.

Men det haster å bestemme seg. Om fire år er Namsos 170 år, og da bør en ny scene være på plass.

Kom i gang

En ny scene er strengt tatt en kommunal oppgave, men daglig leder Nils Hallvard Brørs i Namsos bydrift uttalte nylig til Namdalsavisa at det ikke foreligger noen konkrete planer om utbygging av Festplassen for øyeblikket. Det kan ikke en rockeby som Namsos være bekjent med.

Derfor bør næringslivet og private investorer snarest invitere til et spleiselag, samtidig som noen finner telefonnummeret til Thorsen & co. i Oslo. Deretter bør politikerne kjenne sin besøkelsestid hva behandlingstid angår, og unngå et politisk spill a la Lambda i Bjørvika.

Alternativet er som det ble gjort i København. Københavns storslått operahus ble gitt i gave av skipsrederen og milliardæren Arnold Mærsk Mc-Kinney Møller. Til gjengjeld fikk han bestemme både operaens beliggenhet og arkitektoniske løsninger, uten innblanding av de folkevalgte.

Hva mener du?

Les mer om:
Mer å lese på Namdalsavisa: