Er vi blitt en gjeng egoister?

MOSJON PÅ TOPP: Aldri før har namdalingene mosjonert så mye som nå, og iveren etter å delta i for eksempel Flyktningerennet er større enn noen gang.
            (Foto: Tor Ivar Viken)

MOSJON PÅ TOPP: Aldri før har namdalingene mosjonert så mye som nå, og iveren etter å delta i for eksempel Flyktningerennet er større enn noen gang.Foto: Tor Ivar Viken

«Er vi blitt en gjeng egoister som bare tenker på oss selv?»

undefined

Svein Tore Hovd
Sportsleder i NA
svein.tore.hovd@namdalsavisa.no

NAMSOS: En lokal idrettsleder stilte meg spørsmålet. Bakgrunnen var en artikkel vi hadde om den kraftige nedgangen i antall fotball-lag som Namdalen har opplevd de siste 30 årene.

Røft regnet spilte 800 namdalinger senior­fotball i 1980. 30 år senere er tallet så vidt over 100.

Håndballsporten hadde også en helt annen hverdag i seniorsammenheng på 1980-tallet i forhold til i dag, når bare Namsos og Rørvik stiller lag. På friidrettsbanen var Namdalen representert i landstoppen i flere øvelser på 70- og 80-tallet, mens langrennsløperne konkurrerte i både A-, B- og C-klasser – også i Namdalen.

Voksenidretten var levende, ikke i bredde­formatet, men i konkurransesammenheng.

I dag er bildet totalt endret.

For i dag er Namdalen knapt representert i konkurranseidrett for senior.

Samtidig er det knapt noen seniorlag igjen i lagsidrett.

Men hva har skjedd? Og forteller tallene egentlig at vi er blitt latere?

Forflyttet seg

Jeg er ganske sikker på at svaret på det siste spørsmålet er nei. Og svaret er garantert mye mer nyansert, enn at man sånn uten videre kan sette punktum bak en påstand om at namdalingene er blitt mindre aktive bare med bakgrunn i nedgang i antall lag, eller at namdalingen ikke lenger er særlig representert når man kommer til temaet konkurranseidrett.

Den aktive konkurranseutøveren har nemlig skiftet arena. Bort fra den gjennomorganiserte og terminlistestyrte aktiviteten, og over til en arena der han selv bestemmer når og hvor aktiviteten skal drives.

Og mens konkurranseidrett for senior på 80-tallet handlet om mange nivå, noe som skapte bredde i klassene, så er det i dag bare «en klasse» i stort sett alle idretter – for dem som satser maksimalt på sin idrett. Kall det gjerne eliteutøveren.

Julecup og birkebeinere

Derfor får man også disse paradoksene:Mens det bare var åtte namdalske seniorlag i årets sesong i fotball, samler julecupen i Namsoshallen hvert år nærmere 60 lag, med et snitt på åtte spillere på hvert lag. Det er fire ganger flere spillere enn de som er aktive på fotballbanen på sommers tid.For få dager siden skrev vi om at billettene til Birke­beinerrennet – 16.000 i tallet ble revet bort på 90 sekunder, mens 3.000 stilte seg på venteliste. Samtidig hadde Flyktningerennet rekordoppslutning i vår, med 2.000 startende. Folk strømmer til skikursene, og stadig flere bruker mye penger på å ha riktig utstyr, også her i Namdalen.

Og ikke bare godt voksne velbeslåtte menn, slik den tabloide delen av media ynder å framstille «birkebeineren». Også mange i «riktig konkurransealder», det vil si 20–30 år, er så aktive at de for bare et par tiår siden ville vært kalt konkurranseløpere.

I dag stiller de i mosjonsklassen.

For da sesongstarten skjedde i Bruksvallarna sist helg, var Ole-Marius Bach og Laila Kveli eneste namdalinger til start. Og hardtsatsende seniorutøvere i langrenn i Namdalen kan telles på ei hånd.

Tv-eksponering gir masseidrett

Idrettsledere liker å tro at når store masser søker seg til en aktivitet, så genererer det flere aktive konkurranseløpere.

Men historien viser at det ikke er slik.

Ta løpebølgen som herjet Norge først på 90-tallet. Tusener på tusener knøt på seg joggeskoene og ble aktive mosjonister. Men å si at Norge ble en løpsnasjon å regne med i etterkant av denne løpsbølgen, er å ta veldig hardt i.

Det er trolig langt nærmere en sannhet å si at en massiv eksponering av elite­idretten gir mosjonsidretten et skikkelig løft. For når Petter Northug og Marit Bjørgen ?eksponeres i tv-ruta, så strømmer nordmenn ut i skiløypa.

Så mens det som har offisiell status som norgesmesterskap, er blitt et møtested for den ypperste eliten, så er arrangement som Birkebeinerrennet blitt «norges­mesterskapet» for mosjonister.

Og deltakerne her blir det stadig flere av. Enten vi snakker Oslo maraton, Birke­beinerrittet eller for den saks skyld, Flyktningerennet.

Men er det noe galt i det?

Og kan det kalles egoisme når folk bruker fritida si på å pleie helsa, som det i realiteten handler om?

For å si det sånn, jeg kan liste opp mange ting som er mye mindre givende for samfunnet enn at voksne mennesker tar seg en trimtur når de har anledning.

Dog under ei forutsetning: At de ikke gjør det på bekostning av å følge opp ?barnas aktiviteter.

God trimtur!

Les mer om:
Mer å lese på Namdalsavisa: