Vil hindre at elgen spiser opp skogen

(Foto: Tor Ivar Viken)

Foto: Tor Ivar Viken

Flere nyheter

Levanger FK vil utvide sitt nedslagsfelt for fortsatt å tilhøre norsk toppfotball

Vil ha Namdalen på laget

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser ei historisk økning i folketallet i Vikna kommune:

– Så stor folkevekst har vi aldri sett før

Samboerpar startet trykkeri i bygda med 100 innbyggere

Full trøkk i Kveli-grenda

Grunneiere og forskere har slått seg sammen om en metode som skal hindre at elgen spiser opp skogen.

Rundt 120.000 elg går løs på norske skoger om vinteren. Det går særlig hardt ut over ung furuskog, som ofte er den eneste tilgjengelige maten.

– En elg kan spise opp mot 10 kilo furu i døgnet. Den spiser den friskeste delen av treet, helst skuddene. Til slutt dør treet, sier fagsjef Jo Inge Breisjøberget i Statskog til nyhetsbyrået Newswire.

Hedmark er det klart største skog- og elgfylket, og skogeierne i andelslaget Glommen Skog har anslått at skadene i Hedmark kan være mer enn 450 millioner kroner i året når alle følgeskader regnes med.

Skadene er ikke bare økonomiske. Når trærne blir borte, forsvinner også insekter som lever der, og dermed også næringsgrunnlaget for enkelte fuglearter.

Tett

I januar startet skogeiere og Høgskolen i Hedmark et forskningsprosjekt som skal gjøre skogen bedre rustet mot de sultne elgene. I Trysil skal det blant annet dyrkes fram så mye furu at skogen tåler elgens beiting.

Prosjektet foregår på tre områder på 20-30 kvadratkilometer hver, to av dem på Statskogs grunn. Målet er å ha både mye skog og mange elg.

– Alene å skyte mer elg er sannsynligvis en dårlig løsning. Elgen flytter seg over store områder om vinteren på jakt etter mat. Sjansen for bokstavelig talt å treffe riktig elg i oktober, er liten, sier Breisjøberget.

Mer og tettere furuskog skal øke andelen uskadde trær.

Lager fristelser

Når elgen har spist på et tre, fortsetter den å spise på det senere. De andre får stå. Forklaringen er at det avspiste treet kompenserer ved å bli mer aktivt og frodig enn naboene, og sannsynligvis mer smakfullt.

Den kunnskapen skal elgprosjektet utnytte.

– I vanlig ungskogpleie tas trær vekk for å gi nok vokseplass til de gjenværende, men også mindre mat til elgen. I prosjektet kapper vi av halve treet i stedet for å fjerne det helt. Elgen vil foretrekke å spise disse trærne, sier professor og prosjektleder Christina Skarpe ved Høgskolen i Hedmark.

Den praktiske jobben i skogen gjør skogsarbeidere, mens Skarpe og forskningsteamet på høgskolen står for registreringer og analyser.

– Metodene er til dels prøvd ut i Sverige, men i mindre skala. Størrelsen på prosjektet er en viktig faktor her, vi får prøvd ut hvordan flere faktorer virker sammen. Lykkes vi med dette, vil det få stor betydning for skogen i resten av Norge også hvis skogeierne tar metodene i bruk, sier Skarpe.

Trøtt type

Om vinteren trekker elgen til områder med lite snø og mye furu, som regel ned mot dalbunnene.

– Elgen kan virke nesten tam om vinteren. Grunnen er at den går på sparebluss. Maten de spiser om vinteren har ikke nok energi i seg, sier Jo Inge Breisjøberget i Statskog.

En del steder fôres elgen med utplasserte rundballer med høy. Målet er å holde elgen unna veier og jernbanespor. Enkelte mener metoden er å gjøre elgen til husdyr. Ifølge Breisjøberget har elgen også for vane å spise furu rundt matstasjonene som dessert.

Om elgen virker slapp, kan den likevel bli sint og gå til angrep når den føler seg truet.

– Hold avstand, selv 50 meter kan være nærmere enn den liker. Ser den rett på deg med reist hode og ørene oppover, har den ikke bestemt seg for om den skal løpe fra deg eller etter deg. Da kan det være lurt at du bruker tenkepausen til å trekke deg rolig unna, sier Breisjøberget.

ELGPROSJEKTET:

1. Først markberedning for å få opp mer og tettere skog. Humuslaget, det vil si mose, barnåler m.m., fjernes fra bakken med spesialmaskiner slik at frø fra furu får lett vei til den mineralrike jorda i det blottlagte underlaget.

2. Når det har kommet opp et bestand av furu, bedrives ungskogpleie, det vil si tynning for at de beste trærne skal få bedre plass. Men i stedet for å ta vekk hele treet, kappes treet over de nederste greinene. Treet blir frodig og fristende elgmat fordi det er ekstra mye i vekst.

3. Under skogsdrift legger hogstmaskinene granbar, kvist og greiner foran seg som en gate å kjøre på med god bæreevne. Elgen spiser ikke bar av det som ligger for lavt. Som en del av prosjektet skal avkappet materiale under vinteren utnyttes til elgfòr ved at det støttes opp mot andre trestammer, for at det ikke snør ned. Sånn kommer også bar og skudd i tilgjengelig elghøyde.

Les mer om:
Mer å lese på Namdalsavisa: