«Alle vil hjem, ingen vil tilbake!»

STUDINER: Venninnene Mari Severeide (fra venstre) fra Rørvik, Marthe Kvalø Hansen  fra Rørvik,  og Ida Gjeseth  fra Abelvær startet sykepleiestudiet på Hint i Namsos i 2009. Nå er det klart for nye studentinnrykk.

STUDINER: Venninnene Mari Severeide (fra venstre) fra Rørvik, Marthe Kvalø Hansen fra Rørvik, og Ida Gjeseth fra Abelvær startet sykepleiestudiet på Hint i Namsos i 2009. Nå er det klart for nye studentinnrykk.

Foto: Eir-J.Bue

Flere nyheter

Premiere på årets russerevy i Grong

Lærerne fikk gjennomgå, til stor glede

Grong har akutt dårlig økonomi - rådmann ønsker kommunesammenslåing

Legger ikke skjul på hvor kuttene vil komme

Nytt parkeringssystem på flyplassene i Rørvik og Namsos

Digitalt og billettløst

Helga Flatland sin kritikerroste andre roman om lokalbefolkningens ambivalente forhold til hjemstedet, lå egentlig øverst i bunken av planlagt ferielektyre denne sommeren. Den måtte vike plassen for lettlest krim, blod og gørr.

Jeg har hatt ferie fra regional utvikling, distriktsutfordringer og befolkningsutvikling. Ferien er for lengst over, og boka ligger nå på nattbordet mitt. Alltid må vi bore i dette spørsmålet: hvordan få ungdommen tilbake? Det fremste eksistensielle spørsmålet for ethvert hjemsted, enhver region, enhver landsdel. Alle dedikerte regionpolitikere er på søken etter den magiske trylleformelen som får ungdommen til å vende nesa hjemover.

Mest fornøyd i landet

Borgerundersøkelsen 2012, utført av Sentio, slår fast at de mest fornøyde innbyggerne bor i vårt fylke Nord-Trøndelag. Det burde være håp! Vi tronet toppen, foran Akershus, Vest-Agder, Rogaland og langt foran Sør-Trøndelag og Oslo.

Selv er jeg halvt namdaling, halvt sunnmøring, helt stjørdaling og ellers trønder.

Mennesket har alltid flyttet seg dit det har vært arbeid å finne, og min oldefar Alfred kom til Spillum fra Helgeland for å drive butikk og postkontor. Den gangen gikk det ikke mange brevene i uka men det var eget postkontor på hvert et nes. Oldefar Ole Meier kom til Namsos som bas på anlegget for Namsosbrua. Den gang førte store anlegg med seg tilflytting og nybygging. Oldefar arbeidet på anlegget på brua om dagen og bygde hus på Hylla på kvelden. Farfar Ivar begynte også i Statens vegvesen, først i Namsos, så stasjonert med tjenestebolig på Formofoss, før hans stilling ble overført til hovedkontoret på Steinkjer. Pappa Ole Meier vokste opp på Formofoss, gikk på Steinkjer Landsgymnas, studerte psykologi i Oslo. Pappa traff ei fra Sunnmøre på hybelhuset «Heim for landsungdom» i hovedstaden, fikk jobb og bosatte seg på Stjørdal. Sakte, men sikkert har genene mine sklidd sørover, slik som landet for øvrig.

Er dette godt eller dårlig nytt?

Omdømme

Dagens Næringsliv omtalte denne uka kommunene som vokser raskest. Storbyenes naboer er i tet, ingen nordtrønderske kommuner står på denne lista.

Sentio laget også tidligere i år et omdømmebarometer for de ulike fylkene, hvor du ikke kunne stemme på eget fylke. Spørsmålet som ble stilt var: «Uavhengig av hvor du selv bor, hvilket fylke framstår som bedre enn de andre?» Der kom Nord-Trøndelag på fjerde sisteplass. Langt bak Akershus, Rogaland, Oslo, Hordaland, Møre & Romsdal og Sør-Trøndelag.

Ja vel! Om ikke resten av landet synes Nord-Trøndelag er attraktivt, så trives i hvert fall vi som er her. Vårt rykte eller omdømme om du vil står altså i kontrast til virkelighetsbildet til vi som faktisk bor her.

De to undersøkelsene til sammen peker på et dilemma.

Store deler av Nord-Trøndelag har hatt kontinuerlig tilbakegang i den naturlige befolkningsutviklinga siden 1960. Når statistikken likevel ikke blir fullt så ille, henger det sammen med innvandring. Vi har arbeidsinnvandring i relativt store deler av fylket.

Realiteten er at spesielt ungdommen flytter fra Norges triveligste fylke.

Offentlig infrastruktur og kommunal planlegging er avgjørende for vekst og utvikling, og på mange måter viktigere jo lenger fra et større sentrum du kommer. Unge voksne som har utdannet seg i en av de større byene har vent seg til at det meste er tilgjengelig. Lokalsamfunn i bygd og by er blitt rammer for mobile mennesker med individuelle livsløp. Urbanisering og sentralisering er en gjennomgående trend og det handler ikke bare om Oslo. Nesten uansett hvor vi setter ned passerspissen og drar sirkelen, så vil det foregå en sentralisering. I Norge omkring det sentrale Østland, i Trøndelag omkring Trondheimsregionen, I Nord-Trøndelag i Stjørdalssregionen og på søndre Innherred. Og i Namdalen i Namsos og Rørvik.

Se studentene

Velkommen til Nord-Trøndelag, her kan du bli!

I disse dager starter om lag 4.000 studenter på til sammen fem ulike campus på Høgskolen i Nord-Trøndelag. Det må bli vår oppgave som lokalsamfunn å se disse studentene bedre, og alle vekstkommuner må stille seg spørsmålet; er vi flinke nok til det? Eller hva med nordtrønderske bedrifter som har innleid kompetanse og arbeidskraft eller har forretningspartnere på besøk: hvilket inntrykk evner de å gi av Nord-Trøndelag?

Vi gjør og skal fortsatt gjøre mye på mange fronter for å gjøre oss attraktive for ungdommen. Fylkestinget har vedtatt en aktiv ungdomssatsing som handler om blant annet å dyrke tiltakslyst og bolyst. På samme måte har vi flere innovasjonsmiljø som hjelper unge gründere å få fotfeste og fylkeskommunen bruker betydelig beløp på fylkets to traineeordninger for å gi høyt utdannende ungdommer arbeidserfaring.

Borgerundersøkelsen viser at de som velger seg Nord-Trøndelag er fornøyd med det. Oppgaven er å få flere til å velge på samme måte og å få andre enn nordtrønderne til å se på Nord-Trøndelag som et bra fylke. Da må vi vises og høres, men også se mulighetene for nordtrønderske ungdommer og næringsliv, utenfor Nord-Trøndelag fylkesgrense.

Bare slik kan vi i fellesskap bidar til at ungdommen flytter tilbake og hjem!

Les mer om:
Mer å lese på Namdalsavisa: