Kjørte 80 mil til Sildvika

Tre karer dro 80 mil i en gammel bybuss for å komme til Sildvika.

LANGVEGSFARENDE: 160 mil tur/retur i en buss fra 1972 for gutta fra Vestfossen som i helga var å finne på Sildvika Rockfestival. Øystein Tangen og Oddleiv Myrvang trivdes med stedet, musikken og ikke minst atmosfæren på landets nyeste musikkfestival. De kommer gjerne tilbake neste år. 

HARDT,FORT OG RÅTT: Fredag kveld spilte sjøpunkbandet Feet-Punk i Sildvika. Selv om medlemmene er bosatt i Trondheim, så er alle volskt opp på Kolvereid og de aller fleste i samme gate. 

FORNØYD FESTIVALSJEF: Torkil Marsdal Hansen kunne i går summere opp festivalen med pluss og meget bra. Folk trivdes, og veldig mye fantastisk musikk. 

BLE MYE FOLK: De unge namdalingene har noe å lære fra den eldre garde. Når det foregikk noe på scenen var det mange godt voksne som nøt musikken, mens ungdommen festet på campingen. 

VETERANENE SLO TIL: Larsen Bluesband leverte virkelig varene under Sildvika Rockfestival. Blues av meget høy klasse. 

ARRANGØRENE PÅ SCENEN: Lørdag kveld var det endelig arrangørene sin tur. Gutta i «@ det gaar an» syntes det var for få spillejobber for et band med bare musikk fra gruppa Thin Lizzy, og gikk derfor i gang med å arrangere Sildvika Rockfestival. Både det de har fått til med festivalen og ikke minst opptredenen på scenen, er ikke mindre enn strålende. 

arkiv

NAUSTBUKTA: Trioen fra Vestfossen var nok de mest langvegsfarende under Sildvika Rockfestival i helga. De kjørte 80 mil hver veg i en 1972-modell omgjort bybuss for å være med på det unike arrangement.

– Jeg har vært på veldig mange festivaler og konserter gjennom mange år. Dette er den aller beste jeg har vært med på, slår Oddleiv Myrvang fast godt plassert i campingstolen utenfor det gamle klenodiet av en buss.

– Det som er unikt er at de som spiller er glade amatører og fra distriktet. Jeg har hørt veldig mye bra musikk her som jeg aldri ville stiftet bekjentskap med ellers. Legger vi i tillegg til fantastiske omgivelser og et strålende vær, blir dette den beste festivalen noensinne, sier han.

På familiehistorisk grunn

Initiativtaker til den lange bussturen, busseier og sjåfør Øystein Tangen, er ikke helt ukjent med Sildvika fra før.

– Min oldefar var fra denne gården, og jeg har fremdeles slekt i Nærøy. Og når en av dem kjøpte gården og er med på å arrangere dette, så måtte vi ta en tur, sier han.

De var ikke de eneste som koste seg i Sildvika gjennom helga. Blide folk og stor stemning.

Det eneste skåret i gleden er at ungdommen i Namdalen ikke helt har festivalrutinene inne.

Begge kveldene satt det mange unge folk på campingplassen i stedet for å stå foran scenen slik de bør gjøre.

Selvfølgelig dro det seg til med folk ut på kvelden, men mange av bandene var da ferdige med sine sett, og folk gikk glipp av alle høyde­punktene.

– Jeg tror faktisk det har noe med tilgjengelighet å gjøre, sier musikkveteran Svein Torsvik.

De som sto og hørte på musikken hele kvelden var av den voksne garde.

– Vi er vant med at skal vi oppleve god musikk må vi oppsøke den. Nå er musikk så lett tilgjengelig gjennom hele døgnet på alle mulige slags duppeditter at ungdommen ikke føler de må høre alt. Det gjør at de virkelig har gått glipp av utrolig mange gode band i helga, sier han.

Musikalsk suksess

En av betingelsene for at et band kunne delta på Sildvika Rockfestival, var at de hadde en eller annen tilknytning til Ytre Namdal.

– Det var mange både i publikum, men også blant musikerne, som ble imponert over at det er så vanvittig mange bra band og musikere fra distriktet. For dette var imponerende, sier festivalgeneral Torkil Marsdal Hansen.

Med over 600 betalende tilskuere i lag med et stort antall musikere og dugnadsarbeidere, ble det også en publikumsmessig suksess.

– Vi har fått bare kjempebra tilbakemeldinger fra alle. Og det som alle har nevnt er den fantastiske kvaliteten på lyden igjennom begge kvelder. Dette frister veldig til gjentakelse en annen gang, sier han.