Reisen fra smolt til ferdig filet

NA 100år - jubileumstilbud

- Prøv oss i 100 dager for kun 100 kr!

Filet: De ferdige filetene legges på samlebåndet. Her er John Einar Skage i aksjon.

Filet: De ferdige filetene legges på samlebåndet. Her er John Einar Skage i aksjon.

Sendt av gårde: Kassevis med laks blir sendt ut fra slakteriet på Marøya.

Plukker ut: Mariann Andersen sender avgårde nylig ankommet laks.

Renser: Her fjernes eventuelle rester av innmaten. Nærmest til venstre: Tor Martin Albrigtsen. Bakerst venstre: Line Skage. Nærmest høyre: Mariabe Skillingstad. Bakerst høyre: Mona Lomakka.

Fornøyd: Svein Gustav Sinkaberg er fornøyd med fjoråret hos Sinkaberg-Hansen.

Siden starten i 1977 har Sinkaberg-Hansen vokst seg til å bli en av de største lokale oppdrettsaktørene i Ytre Namdal.

RØRVIK: Med sine 160 ansatte fordelt på fabrikk, matfiskanlegg og settefiskanlegg, produserte de i 2012 hele 21.000 tonn laks i anleggene til Sinkaberg-Hansen. Hovedkontoret ligger på Rørvik, men selskapet drifter til sammen 17 oppdrettskonsesjoner fordelt i Vikna, Nærøy, Bindal og Brønnøy.

 

LES HELE HAVBRUKSBILAGET HER!

 


Oppdrettseventyret på Marøya i Rørvik startet tilbake i 1977 da Finn Sinkaberg satte smolt i havet for første gang. Nøtene lå ved Marøya, der det var fine forhold. Starten gikk bra, og tre år senere kunne Sinkaberg slakte 3.000 fisk, mens 7.000 fisk fortsatt var i havet. På 1970-tallet begynte oppdrett av fisk å bli utbredt i Norge, og Sinkaberg føyde seg inn i rekka av oppdrettsaktør på den tida. Ved slakting ble fisken hentet i kar, og slaktinga foregikk med kniv på den gamle Fossabrygga som lå ved Esso på Rørvik.
 

I 1982 var tomta til det nye slakteriet på Marøya klar, og i 1983 sto et nytt slakteri klart til bruk.

 


"Du får nesten en form for relasjon til fisken".
Jon Sandow
Røkter

Fusjon

Da kalenderen viste 1998, fusjonerte familiebedriften Sinkaberg med Bindalsmolt AS og Bindalslaks AS, som eies av Bjørn og Signar Berg-Hansen. Selskapet får da navnet Sinkaberg-Hansen og ut fra fusjonen ekspanderte de til å ha oppdrettsanlegg langs hele Namdalskysten og på Helgeland.
 

– Nå har vi alt fra smolt til slakteri og videreforedling. De aller fleste oppdrettsaktørene har både smolt og slakteri. Det er to andre slakterier i Ytre Namdal, men vi er de eneste som holder på med videreforedling, forteller personalansvarlig hos Sinkaberg-Hansen, Frode Lauritzen.
 

– Vi er en del av det du kan kalle for hjørnesteinsnæringa her i området. Det er utrolig mange som er koblet opp mot denne næringa, og det gir igjen mange positive ringvirkninger, legger Svein Gustav Sinkaberg til.
 

Vi sitter inne på kontoret til Svein Gustav Sinkaberg, fabrikksjef på Marøya og sønn til grynderen Finn Sinkaberg. Han forteller om en bedrift som kan skilte med svært positive tall de siste årene.
 

– Driftsresultatet for 2014 er ikke helt klart ennå. Men på driftsinntektssida tror jeg vi kommer tett opp mot en milliard kroner, og resultatmessig er vi veldig godt fornøyd med fjoråret, sier Svein Gustav Sinkaberg.
 

I 2013 hadde konsernet et driftsresultat på 81,796 millioner kroner.

Utvikling

Mens Finn Sinkaberg startet i ei tid hvor det tok tre år fra han satte fisken i havet til han kunne ta den opp, slakte den og selge den til en høy markedspris. I dag tar det mye kortere tid fra fisken settes ut til den ender opp som filet. Det tar omtrent 500 dager fra fisken settes ut i merdene som smolt, til den tas opp og slaktes. Laksen har da en vekt på rundt 5,5 kilo. For å produsere 5,5 kilo med fisk, brukes det til sammen seks kilo tørrfor per fisk.
 

Hvis du så tenker at det på en lokalitet finnes mellom seks og ti merder, som hver inneholder bortimot 150.000 fisk... Da skjønner du fort at det er en del kilo med for som skal settes til livs.
 

– I høysesongen kan vi sende cirka 150 tonn fisk ut av fabrikken på hvert skift. Det vil si omtrent ett vogntoglass per time, forklarer Svein Gustav Sinkaberg.
 

Årstida har en del å si på hvor mye fisken vokser. Er det kaldt i vannet, vokser den dårlig. Først når temperaturen er høy, gir fisken full gass.

I markedet

– Vi har en klar filosofi som går på at vi skal være i markedet hele tida. Derfor legger vi oss på et snitt, og på den måten streber etter å være til stede i markedet hele tida. Det er noe vi må gjøre hvis vi skal holde på med videreforedling. Da må vi ha fisk tilgjengelig hele tida, forteller Sinkaberg.
 

– Det har igjen god effekt når det kommer til rekruttering av arbeidskraft. Vi kan tilby en stabil og forutsigbar arbeidsplass. Samtidig er det god omdømmebygging, legger Lauritzen til.
 

I juli 2015 skal Sinkaberg-Hansen ha klar en helt ny båt. Med sine 24 meter vil den bli det største fartøyet selskapet noen gang har hatt, og den kommer med en prislapp på rundt 40 millioner kroner. Det er Moen Marin som har prosjektet og Sinkaberg-Hansen er nå på utkikk etter mannskap til båten.
 

– Når en båt er over 15 meter, faller den inn under et regelverk når det kommer til mannskap. Derfor søker vi nå blant annet etter skipper, sier Lauritzen.
 

– Hvordan ser det ut for Sinkaberg-Hansen framover?
 

– Det er litt vanskelig å si. Generelt sett ser det veldig lyst ut for næringa. Premissene for vekst er uklare slik det er nå, og vi har en del utfordringer vi må ta tak i. Kanskje spesielt når det kommer til lakselus. Her investerer vi 140 millioner i ulike tiltak. Utfordringene ligger på utgiftssida, men vi er veldig optimistiske når det gjelder pris på fisken. I løpet av de ti siste årene har prisen stabilisert seg på rundt 40 kroner.

Anlegg

Rett utafor Eidshaug ligger ett av oppdrettsanleggene til familiebedriften. Her er det til sammen åtte merder, hvor det er fisk i fire av dem. Siden 80-tallet har det vært merder utafor Eidshaug. NA ble med ut for å se hvordan livet er ute på anlegget. Det er til sammen fire personer som arbeider turnus ute på merdene, to og to i gangen. Når de ikke er ute og får unna vedlikeholdsarbeid, sitter de på anleggsflåten og følger med at fisken får rett mengde med for.
 

 

"Vi er en del av det du kan kalle for hjørnesteins- næringa i Ytre Namdal".
Frode Lauritzen
Personalansvarlig hos Sinkaberg-Hansen

 

– Fisken som er i merdene nå, ble satt ut i september i 2013 og skal slaktes nå, forteller Jon Sandow.
 

Han sitter foran fem skjermer, hvor fire av dem viser fiskene under vann og merdene over vann. Her kan de sitte opp til ni timer i gangen for å følge med at alt er slik det skal være.
 

– Blir det ikke lange dager når du sitter og stirrer på en skjerm?
 

– Du blir jo mer sliten i hodet etter en arbeidsdag foran dataskjermen, enn hvis du er ute på merdene. Men det at vi har kamera under vann, slik at vi kan justere formengden ganske nøyaktig, er et veldig godt verktøy, mener Sandow.

På ti meters dyp henger kameraene, og ved å se om det kommer for helt ned til kameraet, vet de oppe i anleggsflåten at de sender ut litt for mye mat, og de kan stille formaskinen inn slik at den sender ut litt mindre føde til fisken.

Forhold til fisken

– Det er egentlig ganske interessant å følge med på fisken. Du får nesten en form for relasjon til den når du har sittet og fulgt med på den siden den ble satt ut. Du har fulgt den gjennom hele oppveksten, ler Sandow.

– Med tanke på miljøet mener jeg at det burde vært pålagt å ha kamera på alle oppdrettsmerder. Da har vi mye mer kontroll og kan hindre at det kommer mye avfall til havbunnen, legger han til.

Foruten de 17 konsesjonene Sinkaberg-Hansen har selv, tar slakteriet imot fisk fra rundt åtte andre konsesjoner.

– Vi samarbeider veldig godt med flere andre oppdrettsaktører i området. Vi er som sagt de eneste som driver med videreforedling, og det er noe vi virkelig satser på. Men vi har ikke ei egen salgsavdeling. Der samarbeider vi med Hallvar Lerøy. Vi har derfor egentlig bare en kunde, og 99 prosent av salget vårt går gjennom Lerøy, forklarer Lauritzen.

 

"Vi har en klar filosofi som går på at vi skal være i markedet hele tida".

Svein Gustav Sinkaberg

 

Sinkaberg-Hansen inngikk samarbeidet med Hallvar Lerøy i 2008 og sender av gårde fisk til deres fabrikk i Frankrike.

Videreforedling

Bedriften produserte i 2012 cirka 7.300 tonn produkter. De bruker omtrent 35 prosent av eget råstoff til bearbeiding.

De har investert mye i utvikling av nye produkter, blant annet bearbeiding av dagfersk laks. Dette kalles pre-rigor. Ved å produsere pre-rigor, gjøres all håndtering av fisken før den er dødsstiv, mens man ved post-rigor lagrer fisken (2-5 dager) til den går ut av rigor før den bearbeides. For å kunne gjøre en pre-rigor produksjon, forutsettes det at slakteri og videreforedling skjer i samme bygning. Dette er på grunn av den korte tida man har til rådighet ved pre-rigor produksjon.

På sikt håper oppdrettsaktøren på Marøya at rundt 80 prosent av laksen som produseres i egne selskaper, skal bearbeides i eget hus.

 

Mer å lese på Namdalsavisa: