Liv Fagerli mener dattera behandles uverdig av Nærøy kommune

«Jeg mener hun er blitt et økonomisk gissel for kommunen»

GIR SEG IKKE: Selv om Liv Fagerli får brukerstyrt personlig assistanse for dattera Anne-Sofie slik hun har krav på, gir hun ikke opp kampen mot Nærøy kommune for at de skal åpne for at datteren skal få flytte til en institusjon utenfor kommunen der alt er tilrettelagt for folk med hennes type handikap.

GIR SEG IKKE: Selv om Liv Fagerli får brukerstyrt personlig assistanse for dattera Anne-Sofie slik hun har krav på, gir hun ikke opp kampen mot Nærøy kommune for at de skal åpne for at datteren skal få flytte til en institusjon utenfor kommunen der alt er tilrettelagt for folk med hennes type handikap.

LANG KAMP: I veldig mange år har Liv Fagerli kjempet en kamp for sin handikappede datter. En kamp som langt fra er vunnet.

Liv Fagerli har kjempet i mange år for at hennes handikappede datter skal få et tilbud utenfor kommunen.

KOLVEREID: – Jeg vil at min datter skal ha det best mulige tilbudet, et tilbud som er tilpasset hennes handikap. Nærøy kommune påstår at de kan gi et faglig godt tilbud, men jeg har gjennom mange år etterlyst et skriv som i detalj viser hva det faglige forsvarlige tilbudt er – uten å få svar, sier Liv Fagerli.
 

Dattera Anne-Sofie oppfatter lys og skygge og hører litt bass, men har likevel diagnosen døvblind. Imidlertid har hun god nytte av høreapparat. I tillegg har hun CP.
 

  • LES OGSÅ:

    – Vi har et godt tilbud

    Helse- og sosialsjef Marit Pedersen mener Nærøy kommune ikke kan åpne for bruk av institusjonsplasser andre steder når det er tilbud i Nærøy.

– Jeg har en rapport som viser at Anne-Sofie ikke er psykisk utviklingshemmet. Hun har en utviklingshemming som en følge av sine fysiske handikap. Det betyr at hun følger med på det som foregår rundt henne, men hun klarer ikke alltid å tolke hva som foregår rundt henne når det er uro og uforutsigbarhet, sier Liv.

Har prøvd

Fram til for to år siden var Anne Sofie i en leilighet i et kommunalt bofellesskap.
– Selv om denne typen leilighet helt sikkert er veldig bra for de som passer inn der, var det tydeligvis ikke det rette for Anne-Sofie. Det var for urolig og for lite skjermet i forhold til hennes sansesvikt. Hun ble veldig urolig og utrygg. Hun fikk magesmerter, noe som resulterte i anfall som av kommunens folk feilaktig ble tolket som epilepsi.
 

Etter at Liv flere ganger prøvde å påpeke ting hun ville ha endret på, prøvde kommunen minst to ganger å få henne fjernet som verge for dattera.
 

Liv prøvde flere ganger å få ei ordning på at Anne-Sofie ikke fikk den hjelpa og det tilsynet som var nedfelt i hennes individuelle plan der det blant annet går fram at Anne-Sofie skal ha en til en-bemanning.
– Kommunen svarte da med å begrense besøkstid og at de skulle forlate Anne-Sofie sin leilighet når jeg kom på besøk.
 

Etter hvert ble tilliten til kommunen og samarbeidsklimaet med ledelsen veldig dårlig.
– Det endte med at jeg hentet henne heim. Etter ganske kort tid bedret helsa til Anne-Sofie seg. Hun ble roligere, og anfallene i forbindelse med magesmertene forsvant. Kommunen har tydeligvis ikke den rette kompetansen til å ta vare på noen med Anne-Sofies handikap. Den kompetansen har Signo Conrad Svendsen senter i Oslo, og etter at jeg kontaktet dem, har de satt av en plass for henne, og Anne-Sofie har vært på et toukers opphold der. Men kommunen er ikke villig til å la henne flytte på permanent basis, sier Liv Fagerli.

Økonomiske motiv

– Etter som kommunen ikke klarer å framvise helsefaglige grunner til at Anne-Sofie skal tilbake til et lokalt bofelleskap hun tydelig ikke trivdes i, kan ikke jeg forstå annet enn at det ligger økonomiske motiver bak. Jeg vil gå så langt at jeg mener hun er blitt et økonomisk gissel for kommunen.
 

Anne-Sofie har krav på brukerstyrt personlig assistent (BPA) med døgnbemanning. Det tilsvarer et sted mellom 3.5 og 4,3 stillinger.
– Når kommunens utgifter overstiger omkring en million, vil 80 prosent av det overskytende dekkes av staten. Det vil koste kommunen nesten det samme å ha et tilbud som hun har krav på her i Nærøy som det vil koste om hun er på Signo Conrad Svensen-senteret. Jeg forstår ikke hvorfor det da skal være så vanskelig, sier Liv Fagerli.

Mer å lese på Namdalsavisa: