– Ser lys i tunnelen

STØTTE: Ordfører Skjalg Åkerøy i samtale med stortingsrepresentantene Helga Pedersen og Arild Grande om utgifter til barnevern på et møte i Namsos tidligere i år.

STØTTE: Ordfører Skjalg Åkerøy i samtale med stortingsrepresentantene Helga Pedersen og Arild Grande om utgifter til barnevern på et møte i Namsos tidligere i år.

Grong får hjelp fra Stortinget til å betale regninga i barnevernstiltak.

GRONG/OSLO: Bakgrunnen er at en barnevernssak i en familie med mange barn koster kommunen fem-seks millioner kroner per år.

Fram til nå har kommunen fått dekket deler av regninga, omkring 4,5 millioner kroner, av skjønnsmidler fra Fylkesmannen.

Men det er usikkert hvor lenge kommunen får beholde dem.

Derfor har de bedt om støtte for at det skal sikres midler gjennom revidert nasjonalbudsjett.

– Kjempekrevende sak

– Dette er noe vi føler på kroppen nå. Det er ikke veldig positivt for integreringsarbeidet å få så mange sånne saker. For det er en kjempekrevende og spesiell sak, som vi har vært i møte med flere departement om. Så langt har vi fått skjønnsmidler. Men vi er også avhengig av å få det i årene framover, sier Grong-ordfører Skjalg Åkerøy.

Slik det er i dag er bostedskommunen når det settes i gang barnevernstiltak, økonomisk ansvarlig selv om barna flyttes til andre kommuner.

Samtidig som kommunen mister innbyggertilskuddet for de barna det er snakk om

Det sier seg nærmest selv at det ikke er noen holdbar situasjon. Kommunen trenger forutsigbarhet med tanke på økonomien i slike tilfeller.

Tirsdag ble revidert nasjonalbudsjett behandlet i Stortinget.

Familie- og kulturkomiteens flertall – medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre – viser til at enkelte kommuner kan møte store utfordringer knyttet til barnevernstiltak i barnerike enkeltfamilier.

Bostedskommunene bærer det økonomiske ansvaret selv om tiltakene gjennomføres i andre kommuner og uten at kommunen nødvendigvis får innbyggertilskudd for disse.

Må tas hensyn til

Flertallet vil understreke at slike utgifter må tas hensyn til når fylkesmennene utmåler skjønnstilskudd til kommunene, for å avhjelpe situasjonen noe.

Utmålinga av skjønnstilskudd må baseres på en helhetlig vurdering av kommunenes økonomi.

Komiteens medlemmer fra Ap, Sp og SV ber regjeringa arbeide videre med å finne en mer permanent ordning for slike saker.

– Jeg vil berømme ordfører Skjalg Åkerøy for et godt arbeid i denne saken. Framfor å klage sin nød i media, noe som kunne skremt andre kommuner fra å ta imot barnerike familier, har han jobbet langsiktig og systematisk for å overbevise flertallet i Stortinget.

– Ideelt sett skulle jeg ønsket at vi fikk på plass en permanent ordning. Men jeg håper regjeringa følger opp overfor fylkesmennene for å sikre at intensjonene i flertallets merknad følges opp. På sikt bør det utarbeides en mer permanent ordning for slike saker, sier stortingsrepresentant Arild Grande (Ap).

– Klart signal

– For oss er det et veldig klart signal til Fylkesmannen at når det fordeles skjønnsmidler, må det ses på det i forhold til saken vi har gående, sier Grong-ordfører Skjalg Åkerøy.

– Og det står i merknaden til komiteen at man skal benytte seg av skjønnsmidler for å imøtekomme de utfordringene vi har, legger han til.

Grong kommune sliter økonomisk. Åkerøy sier at Grong derfor har håp om å få skjønnsmidler også i årene framover.

– Det vil påvirke vår kommuneøkonomi i mange år framover. Har vi ikke økonomi, sliter vi. Nå har vi fått grunnlag for at integreringstilskuddet skal gå tilbake til den opprinnelige bostedskommunen. Men det avhenger av at vi får avtale med nye bostedskommuner, sier Åkerøy.

Han er godt fornøyd med jobben som Arild Grande og Helga Pedersen har gjort opp mot «Grong-saken».

– Det er tegn til lysning i tunnelen med tanke på å få kompensert noe i årene framover. Det er vi avhengig av, sier ordføreren.

Mer å lese på Namdalsavisa: