Til fots i Tatrafjellene

LUFTIG: Gondolbanen går fra Zakopane til Kasprowy Wierch på 1.987 meters høyde.

LUFTIG: Gondolbanen går fra Zakopane til Kasprowy Wierch på 1.987 meters høyde.

1: Man forserer gjerne flere tusen høydemeter på en dag i de kuperte Tatrafjellene. 2: Et godt kart er alltid fornuftig, men mange av stiene er godt merket – og det er mange folk ute og går. 3: Nonner, unge jenter i høyhælte sko, menn med bar overkropp og ølboks i hånden, pensjonister med stokk og grupper av barnehagebarn – miksen av folk langs turstiene er litt annerledes enn vi er vant til fra hjemlige fjell. 4: På gågaten Krupówki ligger mange butikker, spisesteder, barer og hoteller. 5: Gondolbanen går fra Zakopane til Kasprowy Wierch på 1.987 meters høyde.

PLANLEGGING: Et godt kart er alltid fornuftig, men mange av stiene er godt merket – og det er mange folk ute og går.

TURKLÆR: Nonner, unge jenter i høyhælte sko, menn med bar overkropp og ølboks i hånden, pensjonister med stokk og grupper av barnehagebarn – miksen av folk langs turstiene er litt annerledes enn vi er vant til fra hjemlige fjell.

ZAKOPANE: På gågaten Krupówki ligger mange butikker, spisesteder, barer og hoteller.

Den høyalpine naturen på grensa mellom Polen og Slovakia er som skapt for fotturer. Og hvorfor ikke kombinere naturopplevelsen med noen komfortable dager i Zakopane?

Varmt vann og tusenvis av bobler gjør susen for slitne turføtter. Vi puster ut i en jacuzzi på Hotel Belvedere resort & spa i den polske feriebyen Zakopane ved foten av Tatrafjellenes høyeste topper. Deretter blir det en kjempeiskrem med ferske bær på takterrassen. Like mange kalorier, og flere til, har vi forbrent der oppe i fjellene, over tusen meter over byen.

Dagen begynte i otta med den nylig moderniserte gondolbanen opp til Kasprowy Wierch på 1987 høydemeter. Et lett regn falt der oppe, fra skyene som kom inn fra Slovakia. Ikke nok til å gjøre oss direkte våte – men steinene langs stien ble forrædersk glatte.

Vandrende nonner

Både Polen og Slovakia er EU-medlemmer, og antallet merkede ruter i de høye Tatrafjellene har økt kraftig de siste ti årene. Da var den eneste grensepasseringen for fotturister på toppen av Polens høyeste fjell, det 2503 meter høye Rusy, en virkelig kraftprøve. Nu kan man krysse grensen både her og der.

Stien vi velger, går rett ved grensen til Slovakia, og vi passerer over den utallige ganger før vi svinger litt nordover mot Giewont. Dette er en av de mest populære toppene å bestige. Delvis fordi den er lett, og delvis på grunn av det mektige korset som står på toppen og lokker mange katolikker. Vi møter en lang rekke nonner i full nonnedrakt – ikke det mest praktiske turplagget.

Fra toppen får vi ikke nytt den milevide utsikten, på grunn av lavthengende skydekke. Likevel er vi mange som vil opp den siste bratte delen, der det er satt opp tau vi kan holde oss i.

Alle vil gå

Det blir raskt mange høydemeter, både opp og ned, i Tatrafjellene. I lavere høyde stopper vi ved en hytte med servering. Her er masse folk. Fotturer er en polsk folkeforlystelse – for alle fra småbarn til pensjonister med stokk.

– Men jeg liker ikke alle disse polske mennene som ser fjellturen som en unnskyldning å drikke masse øl. Eller som gir seg i vei til de høyeste toppene i sommerklær, totalt uforberedt på væromslag. Min mann jobber i redningstjenesten i fjellet, og ser en hel del sånt, sier Bozena Jakubiak, hotellsjef på et av de beste hotellene. De fleste som bor i Zakopane, jobber med turismen.

Trekirker

Om kvelden, etter jacuzzien, promenerer vi langs gågaten Krupówki, forbi fine hoteller, rustikke polske restauranter, kafeer, barer, håndverksutsalg, klesbutikker og ikke minst forretninger med alt som trengs til fotturer og skiturer. En utmerket mojito, en polsk gourmetpirog med sopp og et glass rimelig polsk øl får runde av kvelden.

Neste dag lokker innsjøen Morskie Oko, noen mil vest for Zakopane. På veien dit passerer vi flere fine trekirker i den tette granskogen. De fleste som begir sig til innsjøen – og de kommer i horder i helgene – vandrer de ni kilometerne på en asfaltert vei fra parkeringsplassen. Andre velger hesteskyss.

Smaragdgrønn sjø

Utsikten som venter ved stranden, er verd innsatsen: Den smaragdgrønne sjøen på 1400 meters høyde omgis taggete totusenmeterstopper. Fortsetter man fordi sjøen i tre kvarter, kommer man inn i en imponerende høyalpin natur og den lille, svarte innsjøen Czarny Staw. På veien dit det lenger mellom fotturistene.

– For en utsikt! sier Martha fra Tyskland, som har kommet hit med sin samboer Günter.

I den ene retningen ser vi ned på Morskie Oko-sjøen og turisthytta vi var innom. I den andre ser vi den svarte innsjøen og bak den en smal sti som sikksakker seg oppover en bratt fjellside. Med kikkert kan vi følge vandrere i fargeglade jakker, på vei mot toppen av Rusy.

Selv nøyer vi oss med å nyte toppen på avstand. Mens vi trasker tilbake mot turisthytta planlegger vi kveldens fornøyelser: Et spabesøk til, og hva med massasje? Som alt annet her i Polen er det jo langt rimeligere enn hjemme.

Les mer om:
Mer å lese på Namdalsavisa: