De er sjefene i teltet

Sven-Terje Solum og Per Arne Lynum FOTO: BJØRN TORE NESS

Sven-Terje Solum og Per Arne Lynum FOTO: BJØRN TORE NESS

En harrasbygg og en grongning har ansvaret for hvert sitt forestillingstelt under årets revyfestival. En oppgave som krever sin mann.

HØYLANDET: Som forestillingsledere er det lange dager for Sven-Terje Solum fra Harran og Per Arne Lynum fra Grong.

– Vi starter øvelsene fra halv åtte om morgenen og holder på til kvelden, kun avbrutt av forestilling og en matpause eller to, forteller Solum.

Dette er niende gang han er forestillingsleder på revyfestivalen, mens Lynum er på sitt fjerde år. Sammen har de ansvaret for de to forestillingsteltene, henholdsvis dag- og kveldsteltet.

– Jobben går ut på å sørge for at alt funker og går som planlagt etter skjema, sørge for all logistikk rundt øvingene og at alt av lyd, lys, sminke og kulisser er på plass og fungerer som det skal, sier Solum.

2.000 øveminutter

I alt 100 nummer skal i aksjon. Hvert nummer har 20 minutters øvingstid, noe som betyr 2.000 minutter med øvingstid. Og det er før de to finaleforestillingene lørdag.

– Det blir lange dager. Noen ganger må vi bruke mer tid, tidligere i dag gikk vi for eksempel ei time på overtid, forteller Per Arne Lynum.

I tillegg til å være sjef i kvelds- teltet, skal revyveteranen fra Gauken selv opptre på scenen.

– Travelt?

– Ja! Lørdagen er verst, da får vi jo ikke vite hvilke nummer som skal i aksjon på kvelden før midt på dagen. Da er det ikke mange timer igjen å planlegge og skrive ut alle kjøreplanene som skal ut, sier han.

Likevel er det verdt det, sier de to – som hver har med seg over 20 hjelpearbeidere i teltene, fra blant annet Harran UL og Spellaget Gauken.

– Vi er en eneste stor familie her oppe på Høylandet. Det er mye arbeid, men også veldig moro. Du treffer mye folk og sitter igjen med mange store opplevelser, sier Lynum.

– Blir dere ikke lei av revy?

De ser på hverandre og flirer.

– Skal jeg være helt ærlig nå eller? Du kan bli litt revylei, men samtidig er det søkki artig, sier Solum.

Jobber på dugnad

I likhet med Lynum har han også erfaring fra å stå på revyscenen. I 1987 fikk han prisen for beste monolog med «Vanskelig elgavskyting».

– Jeg fikk historiens første revypris her på Høylandet, mens Rune Andersen fikk den andre, kan han fortelle.

Jobben de gjør er helt frivillig.

– Vi skriver dugnadstimer på revylagene våre, forteller Lynum.

I løpet av dagen er det kun et par timer de kan sette seg ned og ta en pause – under selve forestillingene. Da skal jobben være gjort, og aktørene på scenen gjøre resten – om ikke noe uforutsett dukker opp.

– Har det noen gang gått galt under ei forestilling?

– En gang tok det fyr i teltet etter et pyroshow. Men ikke noe mer dramatisk enn det, smiler Lynum.

Mer å lese på Namdalsavisa: