Jo bedre veg, jo flere dødsfall

Det store ulykkesparadokset

Stikk i strid med hva man skulle tro: Jo bedre kjøreforhold, jo flere dør eller blir alvorlig skadet på vegene i Nord-Trøndelag.

ULYKKESSESONG: Statens vegvesen sin gjennomgang av trafikkulykkene i Nord-Trøndelag (se grafikk) viser at de mest alvorlige ulykkene skjer i sommermånedene, når kjøreforholdene er på sitt beste. Grafikken viser drepte og hardt skadde fordelt på måned i periodene 2007 - 2010 og 2011 - 2014.Foto: Grafikk

arkiv

GRONG: Det viser en gjennomgang Statens vegvesen har gjort av samtlige ulykker på vegene i Nord-Trøndelag i perioden 2007 – 2014.

Oversikten presenteres i rapporten «Ulykkesanalyse Nord-Trøndelag 2014», som ble offentliggjort fredag i forrige uke.


Tryggest vinterstid


Ikke bare det; som grafen på denne siden viser, så skjer en stadig økende andel av de mest alvorlige ulykkene i sommermånedene juni og juli. Mens det er minst skader og dødsfall i januar.

– At de aller fleste av de mest alvorlige ulykkene skjer når kjøreforholdene skal være best, er et paradoks.

Det sier fungerende avdelingsdirektør Arild Hamrum-Norheim i Statens vegvesen.



Han tror det er flere årsaker til at det er slik.

– Når kjøreforholdene er dårlige eller vi forventer dårlig føre, er vi sjåfører også mer fokusert på kjøringa. I tillegg kan alt fra lange kjøreturer, masete unger – ja det meste – stresse oss og gjøre oss uoppmerksomme i trafikken.

Etter at 29 år gamle Tore Stene mandag omkom i en front mot front-kollisjon på E6 like sør for avkjørselen til Heia gjestegård, har flere lesere kontaktet Namdalsavisa og poengtert at strekninga ulykka skjedde på er en av de beste på hovedvegen gjennom Namdalen.


Variasjon er utfordrende


Ulykkesrapporten til Statens vegvesen slår da også fast at dårlig vegstandard ikke betyr flere ulykker.

Snarere tvert imot. Hele fire av fem av de mest alvorlige ulykkene skjer på det som skal være de beste vegene i fylket, nemlig fylkes- og riksvegene.

– Det er ingen sammenheng mellom dårlig veg og antall ulykker, bekrefter Hamrum-Norheim.



Det betyr ikke at dårlig vegstandard nødvendigvis ikke spiller inn.

Varierende kvalitet på vegen er ei utfordring for sjåførene, forteller avdelingsdirektøren.

Han gir følgende eksempel for å forklare:

– Har man for eksempel ligget bak noen som kjører litt sakte over lengre tid på en smal og svingete veg, så kjører man gjerne forbi ved første, men ikke nødvendigvis beste, anledning når vegen blir bedre.

Hamrum-Norheim forteller at hovedjobben i årene som kommer blir å jevne ut kvaliteten på vegene, sånn at det blir minst mulig variasjon for sjåførene.

– Men det tar tid og det koster penger, sier han og legger til:

– Vi jobber også kontinuerlig med å rydde vegskuldre m.m. for å bedre sikt, forbedre kjøreforholdene og begrense antall ulykker.


Ansvar bak rattet


Men, som både Trygg Trafikk og politiet poengterte i onsdagens NA; den viktigste jobben for å unngå ulykker må gjøres bak rattet.

– Vi kan strekke oss langt for å legge forholdene til rette. Uansett vil det fortsatt være mange førerrelaterte ulykker, sier Hamrum-Norheim.