Jahn Winge, Siw Bleikvassli, Elin Agdestein

Et samlet Trøndelag

Heaven on earth ?? #amazing #best #beautiful #dream #daily #everyday #heaven #herlig #happy #instapic #likeit #loveit #likeback #love #trondheim #byen #city #norway #naklikk #river ?

Heaven on earth ?? #amazing #best #beautiful #dream #daily #everyday #heaven #herlig #happy #instapic #likeit #loveit #likeback #love #trondheim #byen #city #norway #naklikk #river ?

Flere nyheter

Se bildeserie fra julekonsert

Ingen lager jul som D.D.E.

Har samlet inn over 11.000 for at vanskeligstilte barn skal få en god jul

Linnea (8) er årets julenisse

Har samlet inn over 11.000 for at vanskeligstilte barn skal få en god jul

Linnea (8) er årets julenisse

Voldsbruk mot lærere i Nærøy blir sak for kommunestyret

Slår og spytter på lærere


Høyre ønsker å bruke valgkampen til å snakke om vår egen politikk. En viktig del av politikken som «det muliges kunst» er å stake ut veien inn i fremtiden. Høyres politikk har visjonen for hva et samlet Trøndelag kan være, og hva det kan utrette.

I takt med at det trønderske samfunnet endrer seg, vil Høyre føre videre den grunnmuren av verdier som gjør Trøndelag til et godt sted å leve. Vi vil peke på verdien av gode offentlige tjenester der trønderen bor, en sterk lokaldemokratisk tradisjon, foretaksomhet, og vår felles identitet.


Høyre ønsker ikke en kommune- og regionreform for å forandre Trøndelag, men fordi Trøndelag har forandret seg. Dagens administrative inndeling i Trøndelag er tilpasset behovene i 1960. Trøndernes bosettingsmønster, familieliv og yrkesliv er betydelig endret siden den gangen.

Siden 1960 har trønderen fått høyere forventninger til offentlige tjenester. Kommunene yter flere lovpålagte og ikke-lovpålagte tjenester. Kommunene arbeider etter krav om leveringsdyktighet, saksbehandlingstid og faglighet som det ikke ble tatt høyde for i 1960. De fleste av kommunene våre har daglige utfordringer med å tilfredsstille de stigende kravene og forventningene.

Mange sliter med å rekruttere arbeidskraft med den riktige kompetansen.

Kommunene i Trøndelag skal ikke bare forholde seg til nåtiden, men også til fremtiden. Offentlige tjenester skal planlegges med hensyn til en befolkning i endring. Arealplanlegging skal gi forutsigbarhet for hvor det skal bygges boliger og industri; hvor det skal legges veier, kraftlinjer og bredbånd; og hvor jorden skal dyrkes og havet skal høstes.


Høyre ser at kommunene sliter med å møte dette mylderet innenfor de administrative grensene som ble trukket opp på 1960-tallet. Løsningen søkes oftere gjennom ulike former for samarbeid på tvers av disse grensene - med et sinnrikt byråkrati som resultat. Viltvoksende byråkrati kommer ikke uten en kostnad for trønderen. En må spørre seg om hvor den trønderske selvbestemmelsen og det sterke lokaldemokratiet ble av på den interkommunale veien til samkommunen.

Høyre ser at trønderen taper tid, penger og makt i dagens struktur. Ytterlig kompliserende blir det med fylkesgrenser som deler naturlige bo- ogarbeidsmarkeder. Fylkesgrensen mellom Nord- og Sør-Trøndelag ble trukket av danskekongen i 1804. Danskekongen ville ha fylkesvise nødlagre for korn, for å motvirke Napoleonskrigenes herjinger. Det er en stund siden. En nokså tilfeldig grense trukket av danskekongen, besvarer ikke nåtidens behov, og bør ikke begrense hva Trøndelag kan skape sammen i fremtiden.


Flere offentlige, halvoffentlige og private aktører har sett dette, og har endret struktur, med større regionale enheter som løsning. Trenden i Europa går også mot sterkere regioner, med større ansvar og kraftigere verktøy for egen utvikling. Hos oss er NAV og fylkesmannen stort sett de eneste statsetatene som fortsatt følger fylkesgrensene.

I fylkeskommunen søker vi å møte noe av utfordringene fylkesgrensen gir med ulike former for samarbeid og samhandling med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Høyre mener trønderne er tjent med et mer forpliktende fellesskap.

8,6 prosent av Norges befolkning bor i Trøndelag. Det er den laveste andelen i historien. Det har konsekvenser for Trøndelags politiske tyngde, og i sin tur vil det få konsekvenser for hvordan Trøndelag kan hevde seg innen utdannelse,forskning og næringsliv i fremtiden. Norge er et fortsatt av de mest sentralstyrte landene i Europa. Uten handlekraftige politikere vil trønderen miste nasjonal påvirkningskraft.


I den ånden kom Høyre i Trøndelagsfylkene i sommer med en felles Trøndelagserklæring. Den tar til orde for et samlet Trøndelag. Høyre ønsker et samlet Trøndelag for å ivareta de gode verdiene vi har og for å sikre den trønderske identitet. Ikke for gi trønderen en større navle å skue i, men for å oppnå mer kraft i samspill med omverdenen. Blikket må heves. Høyre mener et forpliktende fellesskap i Trøndelag er riktig vei å gå.

Felles identitet er en umistelig del av selve limet i et samfunn. Et samlet Trøndelag er ikke et historisk unntak, det er normalen. Trønderne har i uminnelige tider sett på seg selv, og av andre blitt ansett, som ett folk. En felles identitet var nødvendig for at Trøndelag, «trøndernes lovområde», kunne oppstå. Norrøn tids Inntrøndelag, Uttrøndelag, Namdalen og Nordmøre er kanskje mer relevant enn danskekongens fylkesgrense for å forstå de lokale identitetene i Trøndelag.


Høyre i Nord Trøndelag vil utnytte tilliten til fylkeskommunen til noe positivt. Vi ser at distriktene kan balansere den styrken som Trondheim alltid vil besitte i kraft av sin størrelse. Derfor mener Høyre i Nord-Trøndelag at maktspredning er et gode for alle trøndere. Det er givende at flere trondheimske politikere deler vårt syn, og ønsker felles administrasjon lagt til distriktene.

Høyre ønsker et samlet Trøndelag for å bringe verdiene om gode offentlige tjenester, lokal selvbestemmelse, foretaksomhet og trøndersk identitet videre til kommende generasjoner.


Mer å lese på Namdalsavisa: