(Sommer)kroppen 2015

Flere nyheter

Historisk dag da Namdal regionråd ble stiftet i Røyrvik

Fylkesmann-lærling imponert over namdalingene

Fem namdalinger tok norgescuppoeng – Bruvoll best på 10. -plass

Spår Hundseth helt i toppsjiktet

Både Foldafjord og Olav Duun måtte sette igjen passasjerer på Black Friday

– Aldri opplevd maken til pågang


Denne sommeren hadde du planene klare. Faktisk hadde du bare en plan. En veldig enkel en, og tilsynelatende veldig oppnåelig. Du skulle bli fit*. Og ved skolestart skulle alle snu seg etter deg, se den nye kroppen din. Hvor mye du har utrettet i sommer. Alt skulle bli enklere, men du vet – det blir sjelden som du planlegger.

Du skulle sykle opp og ned Gullvikmoen to ganger, hver dag. Puste, svette og drikke proteinshake når du kom hjem. Spise to egg til frokost og kanskje løfte noen vekter på kvelden. Sakte, men sikkert, skulle musklene bli tonede, markerte – og du kunne hinte om de nye linjene under plagg som sitter litt tettere enn forrige skoleår.

Men livet kom i veien, som det alltid gjør. Det var de dagene søvnunderskuddet vant over viljestyrken. Alle familiemiddagene og søskenbarna du ikke har sett på mange måneder. Det var dagene det regnet for mye og dem du bare ville ligge på sofaen og lese ei bok.

Du ble kanskje ikke fit. Du fikk ikke markert six pack. Men du ble mer deg selv for hver dag som gikk.

Jeg er der selv. Jeg sammenligner min kropp mot dansere og idrettsutøvere. Jeg sammenligner meg med de som lever av en sterk kropp, uten å se at min kropp antakelig duger til det den skal. Jeg har en kropp fri for alvorlige sykdommer, som tar meg fra sted til sted og som er sunn nok til å holde meg våken og skjerpet gjennom en hel dag med skole og jobb. Jeg trener innimellom for å styrke ryggen, siden jeg vet at et liv foran tastaturet er slitsomt for skjelettet.

Innerst inne vet jeg at kroppen min er bra som den er. I klesplaggene mine står det small, extra small, 34 og 36. Allikevel sliter jeg med å forstå at jeg ikke er for stor. Og det er ekstra vanskelig å akseptere når jeg står i et prøverom med klær laget for mennesker som er 20 centimeter lenger enn meg tredd over hodet. Klær er liksom ikke laget for alle kroppsformer.

Innerst inne vet jeg at jeg er bra nok som jeg er, men det er så langt til de innerste tankene at de ytterste stort sett vinner.

På ungdomsskolen var det verre. Lenge før jeg fikk hofter og kvinne-spekk (som jeg liker å kalle det), gjemte jeg vekk kroppen min i store klær. Helst fra herreavdelingen. Jeg følte ikke at klærne i dame- avdelingen var riktige. Når jeg ser tilbake på bilder fra den tida, innser jeg at jeg var en strek, og skjønner ikke hvorfor jeg gjemte meg vekk.

Noen dager føler jeg meg fortsatt sånn. Jeg vil bare pakke meg inn i skjortene til samboeren min og bli der. Men så slår fornuften inn igjen. Hvorfor skal jeg ha six-pack? Hvorfor må jeg sammenligne meg med et uoppnåelig ideal? Jeg tror ikke en danser eller idrettsutøver stadig ergrer seg over sine skriveferdigheter, eller evne til å lage kommunikasjonsløsninger. Så hvorfor skal jeg sammenligne meg med deres håndverk og arbeid, når de ikke sammenligner seg med mitt?

En sunn kropp er viktig. Men en kropp med lår og hofter kan også være sunn. Jeg har en sånn typisk «føde-kropp», og tipper at om jeg en gang skal ha barn, kommer det til å ha det helt fortreffelig inne i kroppen min i ni måneder. Jeg kan løpe til bussen uten å få hjerteinfarkt, og jeg kan løfte meg selv opp på kjøkkenbenken for å få tak i koppene på øverste hylle. Jeg har en kropp som fungerer optimalt til «mitt bruk». Kombinert med et sunt kosthold skal man vel tro at denne kroppen både ser ut og fungerer som den skal.

Så kjære du som gruet deg til å komme tilbake på skolen med den samme gamle kroppen på slep: Vær rak i ryggen, og stolt av den du er. Du blir kanskje aldri best i ballsport, eller den stereotypiske «digge»- personen fra en amerikansk film (de finnes ikke på ekte, bare sånn forresten), men fortsett som du gjør og du blir den beste versjonen av deg selv! Og jeg garanterer deg at du har noe den med idealkroppen ønsker seg også.

Vi har alle noe å komme med her i verden. Men det talentet trenger ikke nødvendigvis å være pakket inn i abs og cottage cheese.

*En ekstremt bra kropp. Synonymer med «hot», «sexy» og «guri malla hu var sprek!»

Mer å lese på Namdalsavisa: