Jakta på det perfekte gen

SPENNENDE: Administrerende direktør hos Aquagen, Rolf Nordmo, synes det er spennende ting som skjer i bransjen.

SPENNENDE: Administrerende direktør hos Aquagen, Rolf Nordmo, synes det er spennende ting som skjer i bransjen.

Rogn: Øyerogn av laks med den genetiske koden for robust fisk. 

Ved å forske på genene til laksen har næringa nå kommet en lang veg i kampen mot lus og andre sykdommer på oppdrettslaks.

NAMSOS: Det er også gjort enorme framskritt når det gjelder andre egenskaper som tilvekst, farge og forutnyttelse.

Onsdag åpner Nordnorsk Stamfisk (NST) et nytt anlegg i Steigen i Nordland. NST eies av Cermaq, Nordlaks, Nova Sea og Aquagen der anlegget skal driftes av Aquagen.

Det nye anlegget skal starte produksjon av lakserogn basert på et avlsprogram som forsker nøye på å finne de beste genene hos laksen og avle videre på den fisken og de familiene som har de beste genene.

– Det vi holder på med nå er veldig spennende, forteller namsosingen Rolf Nordmo, administrerende direktør hos Aquagen i Trondheim, som er verdens største produsent av lakserogn.

Namsenlaks

Selskapets avlsmateriale stammer fra laks som ble samlet inn i norske lakseelver for 40 år siden, og laks fra Namsenvassdraget utgjorde en stor del av den opprinnelige stammen. Den ble sett på som attraktiv på grunn av størrelsen.

– Disse genene er videreført gjennom 13 generasjoner fram til den rogna som i dag leveres til laksefiskeoppdrettere over hele verden, forklarer Nordmo.

Han sier videre at dagens lakserogn er avlet fram for blant annet å gi laks som er motstandsdyktig mot sykdom.

– Veso Vikan har vært helt sentrale i dette arbeidet. Det kom et stort gjennombrudd da de gjennom smitteforsøk, ledet av Anne Ramstad, klarte å kartlegge gener (QTL) som kodet for beskyttelse mot sykdommen IPN (Infeksiøs Pancreas Nekrose), sier Nordmo.

– Denne sykdommen har i mange år påført oppdrettsnæringa store tap. Etter at genkombinasjonen ble oppdaget, ble alle mødre og fedre analysert for å fastslå om de hadde denne genkombinasjonen, og disse ble så benyttet i avlen. Dette førte til at sykdommen forsvant over natta, fortsetter Nordmo.

Kamp mot lus

Det er funnet liknende genkombinasjoner som viser om en fisk er mer eller mindre disponibel for å få lus, samt tilsvarende markører som beskytter mot PD (Pankreassykdom) og CMS (hjertesykdom), men disse markørene beskytter ikke 100 prosent mot sykdommene slik tilfellet er for IPN. Det er også funnet flere markører som gir jevnere og bedre rødfarge i fileten. I tillegg til å lete etter genmarkører (QTLs) drives det også et kontinuerlig arbeid for å utvikle hele avlspopulasjonen videre.

– Vi er helt i verdenstoppen når det kommer til genomisk forskning. Som ikke må forveksles med genmodifisering. Vi går ikke inn og modifiserer genet, men vi avler bare videre på de gode genene som ligger der. Vi sørger for å bruke de individene som har de sterkeste genene, sier Nordmo.

Mer å lese på Namdalsavisa: